Viser arkivet for stikkord rettergang

BREV TIL LEDER SVEIN HARBERG/KULTUR - OG FAMILIEKOMITEEN.

Jeg referer til den artikkel der advokatene advokat Arnild Skretting i Stavanger og advokat Venil Thiis skriver om foreldre som barnevernet fratar barna uten grunn fordi de ikke passer inn i formatet barnevernet har laget om hvordan foreldre skal vœre.
Sitat”:
Stadig fleire barn med foreldre som ikkje passar inn i A4-malen i velferds-Noreg, blir overtatt av barnevernet. Det meiner to advokatar som ofte har sett dette skje. – Vi er ikkje kjent med ein slik tendens, svarer barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Advokatane Arnhild Skretting i Stavanger og Venil Katharina Thiis i Trondheim går no ut og roper eit varsku mot ein tendens dei meiner brer seg i barnevernssaker her i landet.
Om det oppstår ein reell akuttsituasjon, seier lova at ein først skal plassere barnet i nærleiken, hos familie eller vener.
– Vi meiner å sjå ein tendens til at barnevernstenesten bruker akuttvedtak som ein start på ein omsorgsovertakingssak. Det er ikkje slik akuttvedtak skal brukast, seier Venil Katharina Thiis
Akkuttvedtak har blitt en sedvaneregel fremfor ett unntak .
§ 4-6.Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner.
Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje

Barnevernets saksbehandling.
Barnevernets metoder – avgjørende for hvordan en sak blir fremstilt – eventuelt omsorgsovertaklse
Proffessor Bo Edvars\dsson – pioner i skandinavisk utredningsmetodikk ( Edvarsson 2003)
Profesjonell saksbehandling – saksbehandler bør lytte og ta innover seg at barnas foreldre har mere kunnskap om barnet enn de selv har – saksbehandler burde redegjøre for hvilke metoder som benyttes og at de samme metoder bør etterprøves av premisser som legges til grunn og ikke er usanne , ellers ville vurderingene bli ansett som ugyldige – ikke aksetabelt at en samler info , som taler for en bestemt løsning av saken .
Ifølge Forvaltningsloven § 17 skal saksbehandler få frem all info som er relevant i aaken
Ressursanalyse skal fokusere på mestring , muligheter og positive egenskaper – mestring handler om positiv identitet .
Informasjon om personen skal innhentes av personen selv , saksbehandler skal sørge for at barnets og foresattes egen fremstilling av deres egen virkelighet blir tatt med i referatet, ved avslutning av møtet skal saksbehandler lese opp hva som står i rapporten , slik at alle parter er enige – skal kunne vise til kildeopplysninger og skal vœre kontrollerbart .
*Edvardsson 2003":12)

Rett informasjon.
En grunnleggende forutsetning i saksbehamdlingen – at saksbehandler makter å oppfatte hva som blir sagt )( Askaleand og Moelven 2000, Tranøy 2008)
Gjengivelsesfeil er noe som ofte forekommer i barnevernets journalføring .
Barnevernets journalføring og rettsikkerhet .
Barnevernjournalene – den viktigste kilde til manglende rettsikkerhet .
Journalspråket preges ofte av negative, tendensiøse påstander og ordvalg om barnets foreldre – uriktige journalnoter som blir stående som endelig faktum foreldre bør be om at deres egen skriftlige fremstilling blir vedlagt som eget dokument i saksmapppen .
Journalnotene – mangelfull evne til refleksjon, , drøftinger av påstander og vurderinger som fremsettes – barnevernfaglige vurderinger -synsing
hva barnevernet kaller taus kunnskap er påstått erfaring av hva barnevernet har tilegnet seg etter års praksis

Når det gjelder bruk av bekymringsmeldinger , som er temmelig utbredt i dette landet , har Riksadvokaten skrevet ett rundskriv hvor han nettopp advarer mot utidig bruk av dette uten å undersøke motivasjonen til avsender , og dette blir brukt som bevis fra barnevern, fylkesnemd og domstol

I løpet av de siste årene har barnevernet begynt å bruke udokumenterte psykiske diagnoser på biologiske foreldre , noe de neppe har kapasitet til .
Når det gjelder bruken av sakkyndige i barnevernssaker , burde det bli adskillig strengere, slik at enten må de sakkyndige jobbe for familien eller dor fylkesnemda og domstolen .

Sverre Kvilhaug kom med ett forslag om hvordan det skulle vœre mulig å bedre rettsikkerheten til den private parten I de forskjellige rettssinstanser .

Muligheten for en rettferdig rettergang gjør det nødvendig å lage vanntette skott mellom de psykologene som tar oppdrag fra barnevernet og de som påtar seg å vœre meddommere for domstolene eller fylkesnemdene og der burde karantenetiden vœre minst 10 år I begge retninger.

Psykologene bør da kunne velge om de vil vœre sakkyndige I barnevernet eller vœre sakkyndig medlem av fylkesnemder og domstoler .

Dette ville vœre en reell mulighet for at sakkyndige psykologer kan begynne å opptre som reelle sakkyndige og begynne å ta innover seg at det er en absolutt sammenheng mellom adskillelse av foreldre og barn og senere fysiske/psykiske lidelser

BREV TIL SENTRALENHETEN FOR FYLKESNEMDENE.

Nina Langfeldt go Joar Tranøy har skrevet en meget god og informativ bok som absolutt alle som jobber innen barnevern burde lese.
Boken har tittelen , Kampen om barnets BESTE

Sitat, Det følgende gjengir og kommenterer statistikk fra Statistisk Sentralbyråmedio juni 2012 vedr. plasseringer , hjelpetiltak og omsorgsplasseringer i perioden 2007- 2011.

52100 barn var involvert i barnevernet fra økonomisk støtte til tvungen plassering i fosterhjem .
Klienttall i 2011 – 2300 barn go urge flere enn året før, en økning på 5 %, i samme tidsperiode økte antallet ansatte i barnevernet med 14 % på landsbasis .
Tall fra SSB – antallet årsverk i barneverntjenesten økte fra 2360 årsverk- 3294 årsverk, hvilket betyr en økning på 40 %.
Driftsutgifter fra 2010- 2011 var over en milliard kroner.
Totale driftsutgiftervar 8,8 milliarder som skyldes hovedsaklig økningen i lønnsutgifter.
Antall undersøkelser basert på bekymringsmeldinger har eksplodert fra 27850 i 2008 til 35100 i 2011.

Fylkesnemdene ble opprettet i 1993 for å syrke menneskerettighetene for barn og deres foreldre, dette medførte at omsorgsovertakelsene økte med 400 % ett år etter at fylkesnemdene ble tatt i bruk .
Da lov om barnevernav 1953 var aktuelt var det fra 1970 – 1979 ca.3,6 saker av barnevernsloven som ble behandlet i retten .
I 1995 var dette økt til 190 på landsbasis, dette tyder på at opprettelsen av fylkesnemdene kun hadde en hensikt , nemlig å knuse familien som byggestei i samfunnet .

Det underlige med fylksnemdene er at de skal vœre uavhengige forvaltningsorgan , som administrativt ligger under Barne – og Familiedepartementet , men som i 2010 ble administrativt adskilt fra departementet.Mitt spørsmål er da , hvordan er det mulig at fylkesnemda opptrer som en domstol når det står tydelig beskrevet at dette er en domstollignende førsteinstansbehandling , som foretar de mest alvorlige inngrep mot enkeltmennesket .
NOU.2005.09 om Ressursbruk og Rettsikkerhet står det følgende ,
Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter . Fokus skal her holdes på Den Europeiske Menneskertsskonvensjon artikkel 6 , nr. 1

Bestemmelsene kommer ikke direkte til anvendelse på barne – og sosialnemdenes vedtak. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemdene er i samsvar med bestemmelsen .
Staten har altså trukket den slutning at så lenge tingretten er ett tribunal, som kan overprøve fylkesnemdas vedtak, så gjør det ingenting selv ikke oppfyller kravene til EMK , ARTIKKEL 6, NR. 1 .

Den uropeiske menneskerettsdomstolen sier det motsatte .
Den sier nemlig at EMK, artiikel 6 (1)dekker hele prossessen som er avgjørende for ens borgelige erttigheter og plikter .
Så lenge organet har til behandling en avgjørelse som faller innenfor konvensjonen , så gjelder EMK , artikkel 6 ( 1) og som vi vet gjelder alle saker som fylkesnemdabehandler rundt omsorgsovertakelse , en rettighet som faller innenfor artikkel 8 som er lagt til grunn for respekten for familielivet , inngår det en rett til samvœr mellom barn og sine biologiske foreldre .
Norge er forpliktet gjenom undertegnelsen av EMK TIL AT STATEN IKKE SELV KRENKER DISSE MENESKERETTENE .
Norge er ogßa forpliktet til å ta i bruk alle de midler staten har til rådighet til å beskytte sine borgere mot krenkelser av EMK .

Norge er i EMD dømt for brudd på menenskerettigeheter bl.a i saken Sanchez Cardenasv Norway, her var EMD KRYSTALLKLAR FOR AT man IKKE KUNNE LEGGE HINDRINGINGER I VEIEN FOR SAMVŒR MELLOM FAR OG SØNN GRUNNET UDOKUMENTERTE PÅSTANDER FRA BARNETS MOR

Behandlingen i Fylkesnemda blir betegnet som en prossesuell bastard , hvor man holder seg til sivilprossessens regler så langt de holder
Prossessen er en prossssanarki med ett sammensuruium av bevisførsel , lesing av dokumenter som er skriftlige meningsytringer , ensrettede vitneopptegnelser , der vitneførsel av foreldre og barn ikke blir tillagt noen som helst betydning.

Der sitter sakkyndige meddommere , som arbeider på begge sider av bordet , som betalt dommer i nemda og betalt sakkyndig av barneveret på den andre siden.
Fylkesnemda er barnevernets forlengede arm go barnevernets egen domstol

Eksempel, Svanhild Jensen fra Kvœnangen i Nord -Tromsble erklœrt psykisk utviklingshemmet av barnevernets sakkyndige og barnevernet konkluderte med at hun var uegnet til å ta vare på sine barn .
I april 2003 hentet barnevern go polite barna hos besteforeldrene.

Barnevernets sakkyndige Trond Bruun- Hansen og Trond Skjœveland fastholdt at Svanhild var mentalt tilbakestående , hade IQ som ett barn og var uten omsorgsevne for sine barn.

Svanhilds advokat , Annette Lillengen engasjerte sakkyndig Joar Tranøy og sakkyndig Lena Hellblom Sjøgren, som mente at Svanhild var i utmerket stand til å ta vare på sine barn.

Svanhild hadde ett meget godt skussmål av alle hun hadde vœrt i kontakt med, i forbindelse med skole arbeide m.m.
Den siste utredningen ble totalt oversett .

Anke 24.november 2003- Norges høyesterett 03-00310 A 08
Lagmannsretten tillegger ingen vekt på de siste sakkyndige , helelr ikke på de 12 vitner som vitnet positivt om Svanhild.
2 av Lagmannserttens dommere var inhabile.
1. Meddommer – sjef for barneverntjenesten i en kommune i samme fylke som den barneverntjenesten som var part i saken
2. Lagdommer – satt i samme dommerpanel som barnevernets sakkyndige uken før .
( Kilde . Kampen om barnets beste )

UTVALG OG KILDER .

Utvalget består av 61 saker som alle ble prøvd i fylkesnemda.
Sakene er fra 2000- 2012, det ble fattet omsorgsovertakelse i 59 saker.
Felles for de sakkyndige rapporter , bortsett fra 5, er kildegrunnlaget hovedsaklig basert på barnevernets dokumenter og informanter fra det offentlige hjelpeapparater, vitner som vitnet for den private part ble neglisjert .+
9 utredninger manglet helt beskrivelser og vurderinger på omsorgssvikt, det manglet konkrete av hvilke belastninger barna skulle ha vœrt utsatt for i sine hjem.
37 utredninger var beskrivelse av psykiske personlighetsavvik, men kun i 5 tilfeller var det snakk om en psykiatrisk diagnose.
Kampen for barnets beste av Joar Tranøy og Nina Langfeldt

Fylkesnemda- forvaltningsorgan eller domstol.

Fylkesnemdene ble opprettet i 1992 go trådte i verk 1 januar 1993for å styrke barns og foreldres rettigheter .
Men hva har skjedd ?
Ett år etter opprettelsen av disse økte omsorgsovertakelsene med 400 %.

DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON ( EMK), artikkel 6 ( 1) lyder slik i norsk oversettelse ,

For å få avgjort sine borgelige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en offentlig og rettferdig retterganginnen en rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov .
Dommen skal avsies offentlig , men pressen og offentlighetenkan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingen av hensyn til moralen , denoffentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i ett demokratisk samfunn,når hensyn til ungdom eller partenes privatliv krever det eller i den utstrekning det etter rettens mening det er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet vil skade rettferdighetens interresse .
Fylkesnemda er ett statlig organ på fylkesplan, opprettet med hjemmel i sosialtjenesteloven § 9- 1.
Administrativt er Fylkesnemda underlagt Barne,-og Familiedepartementet og oppfyller ikke kravene om EMK om rettergang .

Statens erkjennelse kommer tydelig fram i NOU , 2005,09.
kAP.6.4
RETTEN TIL EN RETTFERDIG RETTERGANG FINNES IGJEN I EN REKKE INTERNASJONALE MENNESKERETTSINSTITUSJONER DER FOKUS SKAL HOLDESDEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON.
Bestemmelsen kommer ikke direkte til anvendelse på barne- og sosialnemdene .
Staten har her trukket den slutning at EMK ikke krever oppfyllelse av artikkel 6(1) for ett førstelinjeorgan som fylkesnemda, fordi avgjørelsen er gitt full etterprøving ved ordinære domstoler som oppfyller konvensjonens krav.

Fylkesmannen , fylkesnemda og rettsinstansene er en sikkerhetsillusjon- det finnes ingen reell klageinstans for barnevernets ulike avgjørelser etter en omdsorgsovertakelse – hverken fylkesmannen eller andre instanser har myndighet til å gripe inn overfor barnevenret i form av overprøving av vedtak , sanksjonsmidler ved lovbrudd, jf bvl§ 2-3, tredje ledd , bvl§6-5 .

I utredningen Barnevernet i Norge NOU 2000, 12 påpekes farene ved dette .
Alle faser ved en barnevernssak som ikke er underlagt kontroll representerer risiko for manglende ivaretakelse av rettsvern og rettsikkerhet .
Det er eft problem at barnevernet i liten grad er underlagt kontroll utenfra.
Anbefalt lesning . Kampen om barnets beste av Nina Langfeldt og Joar Tranøy.