Viser arkivet for stikkord kvilhaug

BREV TIL LEDER SVEIN HARBERG/KULTUR - OG FAMILIEKOMITEEN.

Jeg referer til den artikkel der advokatene advokat Arnild Skretting i Stavanger og advokat Venil Thiis skriver om foreldre som barnevernet fratar barna uten grunn fordi de ikke passer inn i formatet barnevernet har laget om hvordan foreldre skal vœre.
Sitat”:
Stadig fleire barn med foreldre som ikkje passar inn i A4-malen i velferds-Noreg, blir overtatt av barnevernet. Det meiner to advokatar som ofte har sett dette skje. – Vi er ikkje kjent med ein slik tendens, svarer barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Advokatane Arnhild Skretting i Stavanger og Venil Katharina Thiis i Trondheim går no ut og roper eit varsku mot ein tendens dei meiner brer seg i barnevernssaker her i landet.
Om det oppstår ein reell akuttsituasjon, seier lova at ein først skal plassere barnet i nærleiken, hos familie eller vener.
– Vi meiner å sjå ein tendens til at barnevernstenesten bruker akuttvedtak som ein start på ein omsorgsovertakingssak. Det er ikkje slik akuttvedtak skal brukast, seier Venil Katharina Thiis
Akkuttvedtak har blitt en sedvaneregel fremfor ett unntak .
§ 4-6.Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner.
Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje

Barnevernets saksbehandling.
Barnevernets metoder – avgjørende for hvordan en sak blir fremstilt – eventuelt omsorgsovertaklse
Proffessor Bo Edvars\dsson – pioner i skandinavisk utredningsmetodikk ( Edvarsson 2003)
Profesjonell saksbehandling – saksbehandler bør lytte og ta innover seg at barnas foreldre har mere kunnskap om barnet enn de selv har – saksbehandler burde redegjøre for hvilke metoder som benyttes og at de samme metoder bør etterprøves av premisser som legges til grunn og ikke er usanne , ellers ville vurderingene bli ansett som ugyldige – ikke aksetabelt at en samler info , som taler for en bestemt løsning av saken .
Ifølge Forvaltningsloven § 17 skal saksbehandler få frem all info som er relevant i aaken
Ressursanalyse skal fokusere på mestring , muligheter og positive egenskaper – mestring handler om positiv identitet .
Informasjon om personen skal innhentes av personen selv , saksbehandler skal sørge for at barnets og foresattes egen fremstilling av deres egen virkelighet blir tatt med i referatet, ved avslutning av møtet skal saksbehandler lese opp hva som står i rapporten , slik at alle parter er enige – skal kunne vise til kildeopplysninger og skal vœre kontrollerbart .
*Edvardsson 2003":12)

Rett informasjon.
En grunnleggende forutsetning i saksbehamdlingen – at saksbehandler makter å oppfatte hva som blir sagt )( Askaleand og Moelven 2000, Tranøy 2008)
Gjengivelsesfeil er noe som ofte forekommer i barnevernets journalføring .
Barnevernets journalføring og rettsikkerhet .
Barnevernjournalene – den viktigste kilde til manglende rettsikkerhet .
Journalspråket preges ofte av negative, tendensiøse påstander og ordvalg om barnets foreldre – uriktige journalnoter som blir stående som endelig faktum foreldre bør be om at deres egen skriftlige fremstilling blir vedlagt som eget dokument i saksmapppen .
Journalnotene – mangelfull evne til refleksjon, , drøftinger av påstander og vurderinger som fremsettes – barnevernfaglige vurderinger -synsing
hva barnevernet kaller taus kunnskap er påstått erfaring av hva barnevernet har tilegnet seg etter års praksis

Når det gjelder bruk av bekymringsmeldinger , som er temmelig utbredt i dette landet , har Riksadvokaten skrevet ett rundskriv hvor han nettopp advarer mot utidig bruk av dette uten å undersøke motivasjonen til avsender , og dette blir brukt som bevis fra barnevern, fylkesnemd og domstol

I løpet av de siste årene har barnevernet begynt å bruke udokumenterte psykiske diagnoser på biologiske foreldre , noe de neppe har kapasitet til .
Når det gjelder bruken av sakkyndige i barnevernssaker , burde det bli adskillig strengere, slik at enten må de sakkyndige jobbe for familien eller dor fylkesnemda og domstolen .

Sverre Kvilhaug kom med ett forslag om hvordan det skulle vœre mulig å bedre rettsikkerheten til den private parten I de forskjellige rettssinstanser .

Muligheten for en rettferdig rettergang gjør det nødvendig å lage vanntette skott mellom de psykologene som tar oppdrag fra barnevernet og de som påtar seg å vœre meddommere for domstolene eller fylkesnemdene og der burde karantenetiden vœre minst 10 år I begge retninger.

Psykologene bør da kunne velge om de vil vœre sakkyndige I barnevernet eller vœre sakkyndig medlem av fylkesnemder og domstoler .

Dette ville vœre en reell mulighet for at sakkyndige psykologer kan begynne å opptre som reelle sakkyndige og begynne å ta innover seg at det er en absolutt sammenheng mellom adskillelse av foreldre og barn og senere fysiske/psykiske lidelser