Viser arkivet for stikkord i

GATAS PARLAMENT.

Kenneth Larsen i FO advarer mot Gatas PARLAMENT som han kaller initiativtakerne til demostrasjonen mot barnevernet i sAMNANGER

Underlig nok ringer det ingen bjeller hos Kenneth Larsen når det ubehagelige faktum at over halvparten av innbyggerne i Samnanger har hatt meget negative møter med nevnte barnevern.
Jeg håper at det blir en konstruktiv gransking av barnevernet og jeg vil rose initiativtakerne i denne gruppen som ikke hart hvilt en dag , men skrevet brev til de aktuelle myndigheter og at ikke dette blir ett nytt havresekken til bukken opplegg slik vi har sett det før.
Forholdene i barnevernet er under enhver kritikk go de bør granskes .
1. Bruken av bekymringsmeldinger der barnevernet har forårsaket ett angiveri man bare finner i land man ikke ønsker å sammenligne seg med .
Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.
I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.


Saksbehandlingen foregår på følgende måte -
Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.
I stor grad benyttes telefon.
Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.
Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.
Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.
Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.
I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.
Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg MOT

2. Bruk av fylkesnemda som domstol.
Fylkesnemnda har domsmyndighet, men er ikke underlagt de samme regler som domstolene.
1. Domstolene er underlagt Justisdepartementet. Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet, BLD.
2. I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.
3. Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.
4. Fylkesnemndene er lukket og låst, ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”.
5. Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert), og de kan følge de fleste sakene “live”,
6. (selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).
7. Fylkesnemnda er lukket og låst.
8. I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.
9. I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.
10. “Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.
11. Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.
12. Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.
13. Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.
14. Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.
15. Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter.

Dette viser med all tydelighet at barnevernet er statlig og global galskap satt i system med systematiske overgrep og massevoldtekter på familier og ett politisk instrument for Globalismen, som har opprettet EU som verktøy for sin agenda, ETT VERKTØY SOM SAMMEN MED PSYKIATRIEN SYSTEMATISK MEDFØRER TIL SPLITTELSE AV HELE SAMFUNNET, HELT NED TIL DEN MINSTE ENHET, FAMILIEN

Etter EMK, artikkel 6, nr. 1 anføres at fylkesnemda er ett politisk oppnevnt organ , som ikke har rett til å reise spørsmål som vidtgående griper inn i Menneskerettighetene .
Fylkesnemdene er ett politisk organ , som er underlagt Barne, Likestilling og Inkluderingsdepartementet .
Retten til en rettferdig rettergang.
Retten til en rettferdig rettergang finne i en rekke internasjonale menneskerettighetsinstrumenter . Fokus skal holdes påDen EuropeiskeMenneskerettskonvensjonen.
Iandre avgjøresler har EMD KREVET AT ARTIKKEL 6, NR.1 skal bli oppfylt også i førstelinjebehandlingen , altså for fylkesnemdene.
Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet.
Den enkelte skal vœre beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side , go han skal ha mulighet for å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interersser (Eckhoff 1966. 86) .

Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet.
Den enkelte skal vœre beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side , go han skal ha mulighet for å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interersser (Eckhoff 1966. 86) .
. Bruken av sakkyndige psykologer i fylkesnemda og domstolen .
Advokat Sverer Kvilhaug har skrevet en rekke artikler om overgrep og manglende rettsikkerhet og har fokusert spesielt på psykologenes hattebytte i barnevernssaker og hans forslag til bedring av rettsikkerheten til den private part er følgende,
For å go de private parter i en barnevernssak muligheter for en rettferdig retterganger set nødvendig å lage vanntette skott mellom de psykologer som tar oppdrag for barnevernet og de som påtar seg å vœre sakkyundige meddommere for fylkesnemda eller domstolene .
Karantenetiden bør vœre minst 10 år i begge retninger .
Stortingsmelding nr. 39 (1995 – 96), side 17 , spalte 2 Artikkel 10 i Verdenserklœringen for menneskeretttigheter ≤
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes og når en straffeanklage mot han skla avgjøres .
I ett utvalg av 61 saker , som alle ble prøvd i fylkesnemda ble det fattet omsorgsovertakelser i 59 saker .
Feles for de sakkyndige rapporter bortsett fra 5 var at kildegrunnlaget primœrt var basert på barnevernets dokumenter og informanter fra det offentlige hjelpeapparatet .
9 utredninger manglet helt beskrivelser og vurderinger på omsorgssvikt og konkrete påvisninger av hvilke belastniner barna ble utsatt for . 37 av disse utredninger var beskrivelser av biologiske foreldre av antatt psykiske personlighetsavvvik( asosiale trekk, personlighetsforstyrrelse, ego svake,narsissistiske og psykopatiske ).
4 utredninger var basert på beskrivelser av kognitive vansker .
i 38 sakkyndige utredninger finnes det ingen begrunnelse for hvorfor opplysninnger fra vitner som kjenner de biologiske foreldre godt , overhodet ikke er tatt MED

Faktum er at det er opprettelsen av flere og flere ansatte i barnevernet og rettsapparatet som er mest viktig .
I lang tid har mange lurt på hvorfor politikere og barnevernet er så ivrige etter å fjerne barn fra foreldre, litt etter litt har det kommet for en dag at mange av fosterforeldrene som fikk barna var banevernernes slekt, venner, partikollega og andre innen systemet.
Barnevernsjef Else Karin Bukkøy (61) i Time kommune skriver 17. november 2011, sitat (med vår utheving):
I denne tiden ble saksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det i venneflokken på fritid.
Med det er vel katta ute av sekken og Barne- og familiedepartementet, Bufdir, Bufetat og barnevernet fremstår som løgnere ved å lage lovetekster og retningslinjer som forespeiler folket at man alltid søker etter fosterhjem i barnets storfamilie først og deretter er habile ved valg av fosterhjem. Bak ryggen på folk har barnevernet ansatte sin egen slekt, kollega og venner som fosterforeldre til barn som de har tatt fra FAMILIENE

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001…. ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for DETTE

Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden. Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer. I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001.

BREV TIL BARNEOMBUD ANNE LINDMOE.

Jeg hørte ett interju med Dem tidligere vedrørende bekymringsmeldinger fra barnehagene i Norge og at etter Deres mening burde prosenten av bekymringsmeldingene som utgår derfra kun er 18 % og burde vœre adskillig høyere.

Jeg ønsker å stille ett spørsmål angående dette : Hvorfor er biologiske foreldre kriminaliserte på denne måten når den store gruppen av barn som har fått erstatning for seksuelle overgrep fram til 1980 er overgripere innen fosterhjm, barnehjem og INSTITUSJONER noe som kun er toppen av isfjellet .

Barnevernet har skapt en stat av angivere:

Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascist ånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.

Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med. Så nå blir det vel fritt frem for enhver å anmelde medlemmer av det mosaiske trossamfunn som omskjærer sine guttebarn, fordi de ikke liker religionen. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda

Er Norge mønsterlandet for Den Nye Verdensorden så er Marx og Lenins drøm om verdensomfattende sosialisme, som definert i den Andre Internasjonalen, ikke så langt unna sin oppfyllelse, men den virker å ha noen tyranniske sider denne nye orden i verden som alle snakker om.
Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.

I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.

Saksbehandlingen foregår på følgende måte -

Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.

I stor grad benyttes telefon.

Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.

Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.

Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.

I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.

Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg mot.
Marius Reikeraas uttaler :

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt

Når det gjelder bruk av sakkyndige psykolger brukes i hovedsak de som velger å innta samme standpunkt som barnevernet .

Som regel velger barnevernstjenesten selv på en suveren måte hvilke sakkyndige man ønsker å bruke. Dette kan skape store rettsikkerhetsmessige problem. Erfaringene viser at barnevernet stort sett benytter sakkyndige som barnevernet er fornøyd med, og de er fornøyd med de sakkyndige som har en tilnærmet lik oppfatning av en sak som de selv

Boken het ”Beyond the best interest of the child”, forfatterne tre høyt anerkjente amerikanske fagfolk, Joseph Goldstein, Anna Freud og Albert Solnit.

Den norske oversettelsen ”Barnets rett – eller retten til barnet” med forord av Gerd Hagen, kom ut i 1980 og ble en viktig ideologisk forankring for norske fagfolk som ikke bare mente at biologiske foreldre kunne byttes ut med andre ”psykologiske foreldre”, men også at barn ikke trenger mer en en forelder eller omsorgsperson. Boken var ikke basert på empiriske studier, men på fagfolks holdninger nedfelt seg over lengre tid.

Det negative syn på den biologiske kjernefamilien er ikke nytt. Norske fagfolk som har innflytelse i konkrete barnevernsaker og på utdannelsen av blivende saksbehandlere i psykonomenes demokratur forfekter slike syn som psykolog Vigdis Bunkholt gjør når hun uttaler at det biologiske prinsipp forhindrer barnevernet i å bryte båndene raskere.
For å forstå hvordan og hvorfor barnevernet opptrer som det gjør – i en mengde enkeltsaker, men også i mediasammenhenger hvor man fritt kan propagandere for umenneskelige holdninger – er det viktig å være klar over tenkningen som ligger i bunnen av barnevernets ideologi. Psykolog Katrin Koch som er ansvarlig for psykologforeningens bukk- og havresekkutdanning av sakkyndige har ved flere anledninger uttalt seg negativt om de biologiske båndene. Det virkelig ironiske er at psykologer ikke forstår hvilke skadevirkninger som påføres barn ved at de mest grunnleggende båndene slites over og ødelegges. At fagfolk ikke forstår hvilken destruktiv rolle de har, er dessverre ingen gåte. I tillegg er fagfolkene frekke nok til å påstå at biologiske bånd står for sterkt. I sin struktur ikke ulikt påstandene om at en fra systemhold ubeskyttet samværsrett står for sterkt rettslig og politisk

Når det gjelder dommere som sitter og avsier dommer over mennesker har det etterhvert kommet frem en del sjokkerende informasjon takket vœre ildskjeler som jurist Hermann Berge.

Dommer avsagt av disse dommerne vil da være komplett ugyldige, altså såkalte nulliteter som det heter på fagspråket.

Hvor mange slike ugyldige dommer som er avsagt under årenes løp kan bare overlates til fantasien. Men selv om dommene er falske og ugyldige så er konsekvensen for de dømte virkelig nok. Vår oppfatning om rettsstaten er altså en gjennomført ILLUSJON basert på et ufattelig antall UGYLDIGE rettsavgjørelser

Når det gjelder langtidsvirkningen hos barnevernsbarn er statistikken nedslående.

3 av 4 barn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år. Høyere dødelighet. Flere begår selvmord. De savner nære relasjoner også som voksne. 3 av 10 barnevernsbarn klarer seg i voksenlivet, hvilket betyr at 70 % ikke gjør det.

Rapporten for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.

Det er ganske mange liv tapt som en konsekvens av utøvende inkompetanse, manglende forståelse, evne til empati og respekt for menneskers eksistens, deres behov og kjærlighet og rett til å leve

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for dette!

http://www.nibr.no/pub109

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts “omsorg”!

Hvem er det som er den øverste ansvarlige Martha thorkildsen

Når det gjelder forskning om barn som blir revet ut av sine hjem ikke_eksisterende fra barnevernets side .

Den engelske psykiateren John Bowlby skrev allerede i 1960- årene en del skrifter som belyste følelsene til barn som ble fjernet fra sine foreldre og familie for øvrig.

Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling

FORANDRINGSFABRIKKEN .

Offisiell info:
ForandringsFabrikken vil inspirere hjelpesystemene til å lytte til barn og unge som er avhengige av disse systemene. For at barn og unge skal bli møtt med respekt og ha innflytelse i eget liv. Og for at de skal kunne bidra til økt kvalitet, på systemnivå. Fordi Forandringsfabrikken har erfart, at det er utrolig så mye hjelp som blir gitt, uten at vi spør den som skal motta hjelpa om hva som hjelper

Brian Gerrish er en mann vi ber dere om å lytte til.

Han har engasjert seg sterkt i opplysning om – og bekjempelse av – det horrible og enormt godt organiserte “Common Purpose”.

Norge behøver nemlig en norsk «Brian Gerrish» som kan fortelle oss hvordan dette horrible Common Purpose fungerer og er organisert i Norge. For vi har skjellig grunn til å mistenke at vi har den samme galskapen etablert også her. Det er den negative samfunnsutviklingen her på berget et sterkt varsel om
Lytt til denne vidoen der dommere og barnevern fjerner barn fra foreldre , der menneskerettighetene er totalt fravœrende

Forandringsfabrikken har utviklet Forandringsfilosofi og en visuell, deltakende metodikk.
Første gangen jeg hørte dette navnet, må jeg innrømme at jeg frøs på ryggen og mine tanker gikk øyeblikkelig til Brave new world

Vidunderlige nye verden (engelsk: Brave New World) er en dystopisk roman skrevet av Aldous Huxley (1894-1963). Romanen ble først utgitt i 1932 og ble Aldous Huxleys best kjente roman. Historien finner sted i London i det 26. århundre. Den forutser en utvikling innen reproduksjonsteknologi, bioteknologi, og “sleep-learning” (å lære mens en sover), som sammen bidrar til å forandre et samfunn.
Boken beskriver en verden som også kan kalles et ironisk utopia: Menneskeheten er uten bekymringer, den er sunn og på et høyt teknologisk plan. Krig og fattigdom har blitt fjernet og alle er permanent lykkelige. Ironien ligger i at dette har blitt oppnådd ved å eliminere mye av det mennesker for øyeblikket får lykke fra: Familie, kunst, litteratur, religion, filosofi, vitenskap og kulturelt mangfold. Boken beskriver også et hedonistisk samfunn, der glede og nytelse tilfredsstilles av promiskuøs sex og stoffmisbruk – her spesielt bruken av “soma”, et kraftig stimuli som gir fantasier i form av hallusinasjon for å komme vekk fra smerte og dårlige følelser.

Boken, som var inspirert av H.G. Wells utopiske roman Men Like Gods, var Aldous Huxleys første forsøk på en dystopi.

Siden dens utgivelse i 1932 har den hatt en bemerkelsesverdig innflytelse på den moderne verden. Tittelen kommer fra Mirandas tale i Shakespeares Stormen, 5. akt, scene 1

Barnevernet omtaler biologiske foreldre som “psykisk syke“

.

Dette er ett perfekt skalkeskjul for hva som virkelig skjer i samfunnet.

George Orwell skrev mye om “dobbeltenkning“: og det er dette som skjer idag.

Media presenterer kun oppslag fra barnevernets side og viser reklamekampanjer om behovet for flere og flere fosterhjem hvor det utstilles dukker som ser ut som barn, sittende på en benk utenfor varemagasinene med en plakat rundt halsen, hvor det står:

JEG ØNSKER MEG FOSTERFORELDRE.

Det får enhver til å tenke på hvilket samfunn vi har idag og er dette virkelig sannheten.

Media og politikerne viser oss hva de ønsker vi skal se, mens sannheten er ikke fullt så vakker.

Det er tydelig at det biologiske prinsipp nå skal vike med alle midler og det er ingen hemmelighet at barnevernet ikke har respekt for binding mellom foreldre og barn.

Det negative syn på den biologiske kjernefamilien er ikke nytt. Norske fagfolk som har innflytelse i konkrete barnevernsaker og på utdannelsen av blivende saksbehandlere i psykonomenes demokratur forfekter slike syn som psykolog Vigdis Bunkholt gjør når hun uttaler at det biologiske prinsipp forhindrer barnevernet i å bryte båndene raskere. Hun hevder (VG 29.07.06) at betingelsen for å flytte barn fra biologiske foreldre er strammet til, men kan ikke belegge sin oppfatning utover synspunktet om at foreldres interesser settes foran barnas. Hørt den før? Bunkholt er forfatter av faglitteratur og en mye brukt rådgiver i barnevernet, i enkeltsaker og i utdannelsen av barnevernpedagoger. Hun får støtte fra Barneombudets Knut Haanes som mener vi må ta et oppgjør med måten vi tenker om familiebånd

Så hva er myndighetenes underliggende motiv for å gå så brutalt til verkes mot familiebånd som de gjør ?

Eva Lundgren har skrevet boken « La de små barn komme til meg», som i grove trekk handler om barn utsatt for seksualisert vold og rituelle overgrep .

Hvorfor frykter Asbjørn Dyrendal og Didrik Søderlund, Professor Eva Lundgren forskning?

Det har de siste årene kommet frem en betydelig mengde med påstander om at det selverklærte akademiske miljøet rundt NTNU i Trondheim hvor en har en liten gruppe med såkalte intellektuelle «avvikere» som ble ledet av tidligere leder i Foreningen Skepsis, Asbjørn Dypedahl

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for «dette»:http://www.nibr.no/pub109

Her er rapporten

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts omsorg

REsten av artikkelen kan du lese her