Viser arkivet for stikkord brave

FORANDRINGSFABRIKKEN .

Offisiell info:
ForandringsFabrikken vil inspirere hjelpesystemene til å lytte til barn og unge som er avhengige av disse systemene. For at barn og unge skal bli møtt med respekt og ha innflytelse i eget liv. Og for at de skal kunne bidra til økt kvalitet, på systemnivå. Fordi Forandringsfabrikken har erfart, at det er utrolig så mye hjelp som blir gitt, uten at vi spør den som skal motta hjelpa om hva som hjelper

Brian Gerrish er en mann vi ber dere om å lytte til.

Han har engasjert seg sterkt i opplysning om – og bekjempelse av – det horrible og enormt godt organiserte “Common Purpose”.

Norge behøver nemlig en norsk «Brian Gerrish» som kan fortelle oss hvordan dette horrible Common Purpose fungerer og er organisert i Norge. For vi har skjellig grunn til å mistenke at vi har den samme galskapen etablert også her. Det er den negative samfunnsutviklingen her på berget et sterkt varsel om
Lytt til denne vidoen der dommere og barnevern fjerner barn fra foreldre , der menneskerettighetene er totalt fravœrende

Forandringsfabrikken har utviklet Forandringsfilosofi og en visuell, deltakende metodikk.
Første gangen jeg hørte dette navnet, må jeg innrømme at jeg frøs på ryggen og mine tanker gikk øyeblikkelig til Brave new world

Vidunderlige nye verden (engelsk: Brave New World) er en dystopisk roman skrevet av Aldous Huxley (1894-1963). Romanen ble først utgitt i 1932 og ble Aldous Huxleys best kjente roman. Historien finner sted i London i det 26. århundre. Den forutser en utvikling innen reproduksjonsteknologi, bioteknologi, og “sleep-learning” (å lære mens en sover), som sammen bidrar til å forandre et samfunn.
Boken beskriver en verden som også kan kalles et ironisk utopia: Menneskeheten er uten bekymringer, den er sunn og på et høyt teknologisk plan. Krig og fattigdom har blitt fjernet og alle er permanent lykkelige. Ironien ligger i at dette har blitt oppnådd ved å eliminere mye av det mennesker for øyeblikket får lykke fra: Familie, kunst, litteratur, religion, filosofi, vitenskap og kulturelt mangfold. Boken beskriver også et hedonistisk samfunn, der glede og nytelse tilfredsstilles av promiskuøs sex og stoffmisbruk – her spesielt bruken av “soma”, et kraftig stimuli som gir fantasier i form av hallusinasjon for å komme vekk fra smerte og dårlige følelser.

Boken, som var inspirert av H.G. Wells utopiske roman Men Like Gods, var Aldous Huxleys første forsøk på en dystopi.

Siden dens utgivelse i 1932 har den hatt en bemerkelsesverdig innflytelse på den moderne verden. Tittelen kommer fra Mirandas tale i Shakespeares Stormen, 5. akt, scene 1

Barnevernet omtaler biologiske foreldre som “psykisk syke“

.

Dette er ett perfekt skalkeskjul for hva som virkelig skjer i samfunnet.

George Orwell skrev mye om “dobbeltenkning“: og det er dette som skjer idag.

Media presenterer kun oppslag fra barnevernets side og viser reklamekampanjer om behovet for flere og flere fosterhjem hvor det utstilles dukker som ser ut som barn, sittende på en benk utenfor varemagasinene med en plakat rundt halsen, hvor det står:

JEG ØNSKER MEG FOSTERFORELDRE.

Det får enhver til å tenke på hvilket samfunn vi har idag og er dette virkelig sannheten.

Media og politikerne viser oss hva de ønsker vi skal se, mens sannheten er ikke fullt så vakker.

Det er tydelig at det biologiske prinsipp nå skal vike med alle midler og det er ingen hemmelighet at barnevernet ikke har respekt for binding mellom foreldre og barn.

Det negative syn på den biologiske kjernefamilien er ikke nytt. Norske fagfolk som har innflytelse i konkrete barnevernsaker og på utdannelsen av blivende saksbehandlere i psykonomenes demokratur forfekter slike syn som psykolog Vigdis Bunkholt gjør når hun uttaler at det biologiske prinsipp forhindrer barnevernet i å bryte båndene raskere. Hun hevder (VG 29.07.06) at betingelsen for å flytte barn fra biologiske foreldre er strammet til, men kan ikke belegge sin oppfatning utover synspunktet om at foreldres interesser settes foran barnas. Hørt den før? Bunkholt er forfatter av faglitteratur og en mye brukt rådgiver i barnevernet, i enkeltsaker og i utdannelsen av barnevernpedagoger. Hun får støtte fra Barneombudets Knut Haanes som mener vi må ta et oppgjør med måten vi tenker om familiebånd

Så hva er myndighetenes underliggende motiv for å gå så brutalt til verkes mot familiebånd som de gjør ?

Eva Lundgren har skrevet boken « La de små barn komme til meg», som i grove trekk handler om barn utsatt for seksualisert vold og rituelle overgrep .

Hvorfor frykter Asbjørn Dyrendal og Didrik Søderlund, Professor Eva Lundgren forskning?

Det har de siste årene kommet frem en betydelig mengde med påstander om at det selverklærte akademiske miljøet rundt NTNU i Trondheim hvor en har en liten gruppe med såkalte intellektuelle «avvikere» som ble ledet av tidligere leder i Foreningen Skepsis, Asbjørn Dypedahl

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for «dette»:http://www.nibr.no/pub109

Her er rapporten

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts omsorg

REsten av artikkelen kan du lese her