Viser arkivet for stikkord emk

ILLUSJONEN OM BARNETS BESTE UNDER BARNEVERNETS OMSORG.

Kristiansand: Sjuåringen skal i følge tiltalebeslutningen ha blitt utsatt for ulike former for mishandling og vanskjøtsel fra han var to og et halvt år i juni 1999 til han var seks og et halvt år i 2003.

De to som er tiltalt er et par i begynnelsen av 50-årene bosatt på Hånes. De er av utenlandsk opprinnelse.
Fosterforeldrene hadde den lille gutten hos seg inntil barnevernstjenesten i Kristiansand grep inn og plasserte ham i et tryggere hjem.

Fra 1999-2003 ble han mishandlet og vanskjøttet ved at han ikke fikk mat, ble stengt inne, slått, skadet, truet, skremt, kjeftet på og skreket til.

Han skal ha blitt slått flere ganger forskjellige steder på kroppen. Hånden hans har blitt skoldet i varmt vann.

I august 2002, skar fostermora ham i den høyre underarmen slik at åtte strekksener ble avkuttet i et tre centimeter langt sår. Det førte til at han måtte opereres. En av fingrene måtte trenes opp fordi den ikke hadde full funksjon.

Da var gutten fem og et halvt år. Først et års tid senere ble han tatt ut av fosterhjemmet etter å ha blitt mishandlet enda mer.

Fostermoren skal ifølge tiltalen ha skåret opp underarmen på den da fem år gamle gutten, slik at åtte strekksener ble kuttet av.

Ekteparet i 50-årene var engasjert av barneverntjenesten i Kristiansand kommune. De fungerte først som besøkshjem for gutten, men overtok som permanent fosterhjem da gutten var to og et halvt år gammel. 7-åringens biologiske mor fraskrev seg alt ansvar for sønnen og unnlot å hente ham til avtalt tid i besøkshjemmet.



Ifølge barnevernssjef Svein Ove Ueland i Kristiansand ble gutten behandlet for skadene i armen på Rikshospitalet. De åtte senene ble sydd sammen, og gutten måtte gå med gipset underarm i fire uker etter operasjonen.

Det var barnevernet som anmeldte saken til politiet. Det skjedde samtidig med at de tok gutten ut av fosterhjemmet i mai 2003. 7-åringen har fortalt om vold og mishandling i flere dommeravhør. Den tiltalte mannen beskylder personalet i guttens barnehage for å ha rettet anklager mot fosterforeldrene.
Barnevernet har ansvaret for tilsynet av ca .12000 fosterbarn i Norge. Ingen kommer på uanmeldte besøk til fosterfamilier i Norge. Oppfølgingen gjøres av en tilsynsfører, men systemet har klare svakheter.

¿ *Hvert femte fosterbarn har ingen tilsynsfører, eller liten eller ingen kontakt med vedkommende/.

¿ Tilsynsfører skal møte familien minst fire ganger i året. Her syndes det stort

Bistandsadvokat spår milliardutgifter for norske kommuner de neste årene. Norske kommuner vil de neste årene måtte utbetale milliarderstatninger til barn som er blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep barnevernet har visst om – uten å gripe inn

Leonar Torbergsen (59) ble plassert på Stavne Observasjonsskole i Trondheim av daværende Mo kommune. Nå søker han om oppreisning på grunn av omsorgssvikt, og opplever ventetida som et nytt overgrep

En meget kjent sak er Adele Johansen som i 1989 henvendte seg til Sentrum Sosialkontor/ barnevern i Bergen med ønske om å få hjelp til å komme vekk fra en voldelig samboer. Hun trengte en leilighet for seg og sin 12 årige sønn.

Dette fikk hun ikke hjelp til, men etter noen omganger med nevnte kontor, fikk hun istedet beskjed om å avlevere sønnen til barnevernet, og Adele skjønner nå hvor lite hjelp denne instansen er i stand til å gjøre.

Denne gutten blir så sperret inne på psykiatrisk avdeling slik at han ikke skal rømme til sin mor.

Etter denne episoden blir han sendt til Bønesskogen barnehjem hvor han etter en stund flykter til sin mor. De går da i dekning en stund for at barnevernet ikke på nytt skal få tak i gutten.

I mellomtiden fikk Adele en datter – Signe Malene – og trodde seg trygg fra Bergen barnevern, ettersom dette barnet ble født i Oslo.

Røa barnevernskontor tvangsfjerner imidlertid datteren bare noen få dager etter fødselen.

Gjennom adskillige rettsrunder blir Signe Malene bortadoptert, til tross for at hele 10 sakkyndige vitner – på vegne av moren – kunne påvise at det hele var løgnaktige påstander fra barnevernets side.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at Norge brøt menneskerettighetene i 1989 da Adele Johansen mistet sitt foreldreansvar og samværsretten for sitt nyfødte barn.

Menneskerettighets- domstolen i Strasbourg (EMD) fastslo at Adele Johansen (40) aldri skulle vært fratatt barnet sitt.

Tapte i Oslo. Oslo byrett lot likevel fosterforeldrene få adoptere jenta: – Tidligere urett kan ikke bøtes ved eventuelt å begå en ny urett mot datteren i idag

En far sitter igjen med 3 mindre barn etter at hans kone dør. Han er i en meget vanskelig situasjon og har problemer med det praktiske stellet og ber om hjelp til en hjemmehjelp.

Barnevernet velger istedet å påføre mannen ytterligere sorg og smerte ved også å frata ham sine barn. Nå har han mistet både sin livsledsager og sine barn. I stedet for å hjelpe denne ulykkelige mannen velger heller barnevernet å gi store ytelser til fosterfamilien som har fått overta barna.

Kan man kalle dette “barnevern”? Er dette å verne om barnets beste? Tre barn som nylig har mistet sin mor og dernest blir tvangsflyttet fra sin far, og med dette også mister alle røtter og tilhørighet. Hvor mye sorg og fremtidig rotløshet har da ikke dette horrible barnevernet påført disse barna

Nok en barnefamilie har måttet ”flykte” fra Norge på grunn av forfølgelse og beskyldninger om omsorgssvikt. Like etter fikk barnevernet på Færøyene brev fra «kolleger» i Norge. Barnefaren skrev også til sfm.no og fortalte at hans familie ikke fikk være i fred for nettopp barnevernet. De vurderte derfor å forlate Norge, dvs om ikke barnevernet stoppet å forfølge dem og plage dem. Det gjorde etaten åpenbart ikke. Familien pakket derfor sammen alt de eide, tok med seg barna og flyttet til det selvstyrte øyriket Færøyene som ligger under Danmark.

Akkurat den manøveren likte ikke norsk barnevern. Og for å få utløp for ren etats-frustrasjon, gikk de i gang med å sammensette et brev som var spekket med løgn om barnefamilien. Brevet ble så sendt over landegrensen til barnevernet på Færøyene. Myndighetene i Torshavn som mottok brevet, ble samtidig advart mot familien, og de ble bedt om å holde hele familien under oppsyn

Det er få som vet at Norges praksis innen barnevern har blitt kritisert av FNs Komité for barns rettigheter, som er et organ underlagt FNs Høykommissær for menneskerettigheter (UNHCHR). Fordi FNs kritikk har blitt nesten fullstendig forbigått av media i landet, har myndighetene uforstyrret kunnet vedta endringer i loven om barnevernstjenester som er i strid med konkrete anbefalinger som er kommet fra FN. Den endrede loven trådte i kraft fra 1. januar 2007

OFFENTLIG MAKTMISBRUK SATT I SYSTEM.

Ill. Rune Olsen (1948-2005)

Kritikken mot norsk barnevern er stadig økende lokalt, nasjonalt oginternasjonalt .

De siste årene har vi hørt utallige historier om en etat som erhelt ute av kontroll . En etat som gjennom maktmisbruk og arroganseer i ferd med å ødelegge befolkningens tillitt til det offentligeNorge .

Barn blir ødelagt for livet , familier oppløst og liv går tapt.

\
Det er på høy tid at barnevernet i nåvœrende form avvikles og erstattes med en helt ny modell der barn og familien settes ihøysetet og ikke barnevernet selv .

Dagens barnevern har fått tid til å utvikle seg som en ondartet svulst – når ingen har grepet inn i tide har etaten har etatenfårr utvikle seg til en dysfunksjonell , selvopptatt og destruktivenhet , som ingen kan forsvare eksistensen av .

Det er den senere tiden dokumentert at barnevernet daglig begårklare lovbrudd i egen saksbehandling .

I hele 95 av 100 barnevernssaker viser det seg at de ansattteskunnskapsnivå er sterkt mangelfull på flere områder .

Ansatte innen barnevernet burde i det minste kunne eget lovvvek,barneloven .

Dessuten fordres minimumskunnskap om forvaltningsloven og gangen i en forvaltningssak .

Videre burde de ha grunnleggende kunnskap om meningen med ogbetydningen av Fns barnekonvensjon og EMK.

Denne kunnskapen viser det seg gang på gang er fravœrende .

-Eller er det slik at ansatte i barnevernet velger å ta seg til rettebevisst uten hensyn til gjeldende lov/rett for å verne om egen eksistens* .

Fns barnekomite har gang på gang kritisert Norge for det høyeantall omsorgsovertakelser . Norge kritiseres også for dårligi nnkorporering og forståelse for barnets beste etter barnekonvensjonens artikkel 3 .

Barns rett til å bli hørt er på ingen måte iverksatt i tråd medbarnekonvensjonen .

Lokalt er det kommunestyrene som er øverst ansvarlige organ forbarnevernet . Det er oppriktig leit å observere at disse ikke synes å bry seg om alle lovbruddene som denne etaten til stadighet begår.

Og til tross for knallhard mediekritikk om offentlige overgrep og pengesløseri og overgrep , så sprøytes det forsatt milliarder inni ett system som mange er avhengig av for å kunne overleve .

I enklete tilfeller handler dette om rent salg av barn for at andre munner skal mettes .

Ansvarlige myndigheter må nå våkne og sette en varig stopp for ett offentlig maktmisbruk satt i system .

Selvsagt finnes det mange eksempler på at barnevernet har lyktes –at de faktisk har bidratt positivt , men dessverre så lyver ikkeoffentlig statistikk , som viser at over 75 % av barna som får“hjelp” fra barnevernet ender opp som sosialklienter ,narkomane, vinningsforbrytere og /eller voldtektsforbrytere .

Hvem er det som tjener på at dette får fortsette ?

Jeg kan ikke se andre som kommer positivt ut enn barnevernet selv ogderes innleide sakkyndige , som lever i en tilsynelatende symbiose .

Ett tett forhold til gjensidig gagn

Der pengene i kisten klinger, straks sakkyndige til barnevernet springer.
PØS, ØRJE.

13 desember hadde vi en demostrasjon i Oslo med krav om GRANSKING AV BARNEVERNET og leverte samtidig 4500 underskrifter til en representant for Barne og Familieminister Solveig Horne .



17 KRAV TIL FORBEDRING AV SAKSBEHANDLINGEN I BARNEVERNET .

1 . Vi krever en gransking av barnevernet – utført av en tredje part .
2. Vi krever en gransking av utdanningssystemet og opplœringsrutinen til de ansatte og en kartlegging av det faglige kompetansenivået hos barnevernet .
3. Vi krever nedleggelse av fylkesnemdene.
4 .Vi krever ett fungerende kontrollorgan for barnevernet .
5. Vi krever ett eksternt klageorgan for barnevernssaker . Dette organet skal ha makt og myndighet til å håndtere det norske lovverket der loven blir brutt med folket som lidende part i en tvistesak med offentlie enheter eller enkeltpersoner ansatt i offentlig sektor.
6. Vi krever bedre ordninger for enkeltpersoner som har opplevd feilbehandling hos offentlig sektor , dette inkluderer all offentlig virke og inkluderer politiet samt alle ledd i rettssystemet .
7 . Vi krever at det øremerkes midler til å heve kunnskapsnivået og kompetansenivået til barnevernet , detet som mål for å forbedre tjenesten hos barnevernet og involverte instanser i barnevernssaker . Midlene må ogßå gies for bedre kunnskap angående norsk lovverk og for å forbedre opplœringsrutinene i barnevernet .
8 . Vi krever håndhevelse av tjenestemannsloven der den har blitt brutt av enkeltpersoner i offentlig sektor
9. Vi krever at lovbrudd skal gi grunnlag for oppsigelse i offentlig sektor . Folket kan ikke akseptere brudd på lovverket av de som er satt til å tjene eller representere dem .
10 . Vi krever opprettelse av en rettssinstand underlagt folkevalgte lokale, ombudsmenn med kort behandlingstid . Ombudsmannen skla stille på folkets side i tvistesaker med offentligheten
En ombudsmann skal kun representere folket i tvistesaker med offentlig sektor .
En ombudsmann skal aldri representere enkeltpersoner i offentligheten eller noen deler av offentlig sektor .
Fagforeninger og kommunale advokater kan representere enkeltpersoner og offentlig sektor .
11. Vi krever at alle rettslige prossesser som representer partsaker skal dokumenteres med lyd og bilde
12. Vi krever at barns etnisitet, religiøsitet og kulti\ur i opprinnelig familie skal og må legges til grunn ved enhver omplassering utenfor biologisk familie
13. Vi krever at det biologiske prinsipp skal vœre utgangspunkt for barnevernets arbeid , dette med grunnlag i at barn og ungdom har behov for identitetsdannelse i forhold til biologisk og kulturelt opphav .
14. Vi krever at det blir brukt hjelpetiltak i hjemmet eventuelt avlastning i alle saker der det ikke er reell omsorgssvikt.
15 .Vi krever at fosterhjem bestående av egnet biologiske familiemedlemmer skal prioriteres foran fremmede familier . Fremmede fosterfamilier skal vœre den siste utvei og kun for ungdom som bor i destruktive forhold og som ikke har egnede familiemedlemmer som kan ta over den daglige omsorg
16. Vi krever at fosterhjem bestående av like-kjønnede par og fosterhjem med tilhørende trossamfunn ikke ska kunne benyttes mot den biologiske familiens vilje .
17. Vi krever at den teoretiske kompetansen årlig skal fag *- kvalitetssikres i alle institusjoner og fosterhjem, slik at barns utdanningskompetanse ikke svekkes grunnet omsorgssvikt i privat eller offentlig sektor

BREV TIL BARNE- OG FAMILIEMINISTER SOLVEIG HORNE.

Det var mange menneskerettsforkjempere som gledet seg da De ble introdusert som den nye ministeren for Barne – og Familiedep[artementet, men så kommer kunnskapen om at ingenting blir forandret .
I en artikkel om vold blandt barneveransatte ser jeg at barneministeren skal forsette sin familielobotomi der flere kommersielle aktører skal inn i barnevernet

For ca 3 år siden skrev jeg en kronikk som jeg kalte Barnehandel i Norge

Barnevernet har vort en tragedie helt fra Vergeloven ble innført og foreldre fra taterslekten ble fratatt sine barn uten lov og dom .
Jeg var tilstede ved minnehøytideligheten ved SKAMMENS STEIN

*Er det slik at det må reises en slik stein for biologiske foreldre i dagens Norge *.

Hva skjer med barna når den norske, sosialdemokratiske staten opptrer som omsorgsperson? I dag er Norge på et nivå med Nord-Korea hva angår «den elskende faderens», statens, omsorg for sine barn. Det som skjer er at staten i det skjulte har overtatt eiendomsretten til barna, som fra nå av befinner seg i statens klamme favn.

De biologiske foreldrene er bare surrogater som gjør de praktiske oppgavene for å fø ungene. Statens forlengede arm i omsorgsarbeidet er NAV (Arbeids – og velferdsetaten), helsestasjon, barnehage, skole og selvfølgelig det allestedsnærværende barnevern. Disse legger beslag på over en tredjedel av det norske statsbudsjettet (1.064,9 milliarder kroner for 2013); barnevernet alene, 12 milliarder kroner.

Arbeiderpartiet bruker kapitalistiske metoder for å ta knekken på familien. 75% av barnevernet er satt bort til private aktører i 2013, som forrige år hadde 220 millioner kroner i overskudd, ren fortjeneste. En «mor» eller «far» i fosterfamilien får utbetalt opp til 500.000 kroner per fosterbarn per år og beholder barnets barnetrygd og bidrag.

Det er på tide at det norske folk våkner før det er for sent. Problemet er at tendensene er globale. Målet for verdens elite er å innføre grenseløs verdenskommunisme ved hjelp av EU, FN og andre politiske og økonomiske verdensomfattende sammenslutninger

Jeg vet at fosterbarn blir plassert hos nœre venner og slektininger av barnevernet , slik at de skal oppdraes i den rette ånd ved å forakte sine egne røtter og familie.
lang tid har mange lurt på hvorfor politikere og barnevernet er så ivrige etter å fjerne barn fra foreldre, litt etter litt har det kommet for en dag at mange av fosterforeldrene som fikk barna var banevernernes slekt, venner, partikollega og andre innen systemet.
Barnevernsjef Else Karin Bukkøy (61) i Time kommune skriver 17. november 2011, sitat (med vår utheving):
I denne tiden ble saksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det i venneflokken på fritid

Hvem skal ta ansvaret for alle disse som taper kanmpen mot myndighyetene ,
Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden. Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer. I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990- 2001

Rapporten for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.
Det er ganske mange liv tapt som en konsekvens av utøvende inkompetanse, manglende forståelse, evne til empati og respekt for menneskers eksistens, deres behov og kjærlighet og rett til å leve

Menneskerettigheter for biologiske foreldre eksisterer ikke i Norge . Bruken av anonyme bekymringsmeldinger er fullstendig rettsstridig , i en straffesak har man i det minste mulighet for å forsvare seg selv.
Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascist ånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.
http://www.barnevernet.no/Forebygge/Bekymret/Meldinger-til-barneverntjenesten1/
Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med. Så nå blir det vel fritt frem for enhver å anmelde medlemmer av det mosaiske trossamfunn som omskjærer sine guttebarn, fordi de ikke liker religionen. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda

DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON ( EMK), artikkel 6 ( 1) lyder slik i norsk oversettelse ,
For å få avgjort sine borgelige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en offentlig og rettferdig retterganginnen en rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov .Dommen skal avsies offentlig , men pressen og offentlighetenkan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingen av hensyn til moralen , denoffentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i ett demokratisk samfunn,når hensyn til ungdom eller partenes privatliv krever det eller i den utstrekning det etter rettens mening det er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet vil skade rettferdighetens interresse .Fylkesnemda er ett statlig organ på fylkesplan, opprettet med hjemmel i sosialtjenesteloven § 9- 1.Administrativt er Fylkesnemda underlagt Barne,-og Familiedepartementet og oppfyller ikke kravene om EMK om rettergang .
Fylkesmannen , fylkesnemda og rettsinstansene er en sikkerhetsillusjon- det finnes ingen reell klageinstans for barnevernets ulike avgjørelser etter en omdsorgsovertakelse – hverken fylkesmannen eller andre instanser har myndighet til å gripe inn overfor barnevenret i form av overprøving av vedtak , sanksjonsmidler ved lovbrudd, jf bvl§ 2-3, tredje ledd , bvl§6-5 .
Les mer

eg siterer Menneskerettsjurist Marius Reikerås,
Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.
Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.
De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt.
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.
Menneskerettigheter er derfor først og fremst offentlige myndigheters ansvar, og de må ha kunnskap om menneskerettighetsloven og hva som er forbudt å gjøre mot individer. Ikke minst gjelder det i saker om okmsorgsovertakelse

Det er tragisk at ikke Frp har en arvtaker etter Jon Alvheim , som allerede i 1995 fremmet detet forslaget for Stortinget ,

Stortinget ber regjeringen:

• Sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killens lærebøker, med sikte på å innføre ett persiflage utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettsikkerhetssystem i barnevernsystemet. • Fremme forslag om å omformulere § 4- 12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydelig avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven. • Fremme forslag om å overview lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet. • Fremme forslag om å innføre en rettshjelpordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes. • Opprette ett kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i symbiotic med den norske Advokatforening og Forbrukerrådet. • Fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat. • Fremme de nødvendige forslag for å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker. • Fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn behandlingen av barnevernssaker. • Fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av ett barnevernsombud eller ett barneverntilsyn til å bistå og /eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mere generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker. • Fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten. • Fremme forslag om styrking av det kriminalforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende arbeide

Kjernefamilien er selve mursteinen – og å knuse den – slik det politiske etablissementet gjør idag, er ikke å bygge «Det norske hus», men å bygge fremtidens utopiske sandslott.
Norge er idag i full oppløsning, kulturelt, familiært, åndelig og moralsk, fordi vår korporative, globalistiske og dikterende statsstyrelse bl.a. bruker barnevernet som et av sine politiske verktøy i denne nedbrytingen

BREV TIL SENTRALENHETEN FOR FYLKESNEMDENE.

Nina Langfeldt go Joar Tranøy har skrevet en meget god og informativ bok som absolutt alle som jobber innen barnevern burde lese.
Boken har tittelen , Kampen om barnets BESTE

Sitat, Det følgende gjengir og kommenterer statistikk fra Statistisk Sentralbyråmedio juni 2012 vedr. plasseringer , hjelpetiltak og omsorgsplasseringer i perioden 2007- 2011.

52100 barn var involvert i barnevernet fra økonomisk støtte til tvungen plassering i fosterhjem .
Klienttall i 2011 – 2300 barn go urge flere enn året før, en økning på 5 %, i samme tidsperiode økte antallet ansatte i barnevernet med 14 % på landsbasis .
Tall fra SSB – antallet årsverk i barneverntjenesten økte fra 2360 årsverk- 3294 årsverk, hvilket betyr en økning på 40 %.
Driftsutgifter fra 2010- 2011 var over en milliard kroner.
Totale driftsutgiftervar 8,8 milliarder som skyldes hovedsaklig økningen i lønnsutgifter.
Antall undersøkelser basert på bekymringsmeldinger har eksplodert fra 27850 i 2008 til 35100 i 2011.

Fylkesnemdene ble opprettet i 1993 for å syrke menneskerettighetene for barn og deres foreldre, dette medførte at omsorgsovertakelsene økte med 400 % ett år etter at fylkesnemdene ble tatt i bruk .
Da lov om barnevernav 1953 var aktuelt var det fra 1970 – 1979 ca.3,6 saker av barnevernsloven som ble behandlet i retten .
I 1995 var dette økt til 190 på landsbasis, dette tyder på at opprettelsen av fylkesnemdene kun hadde en hensikt , nemlig å knuse familien som byggestei i samfunnet .

Det underlige med fylksnemdene er at de skal vœre uavhengige forvaltningsorgan , som administrativt ligger under Barne – og Familiedepartementet , men som i 2010 ble administrativt adskilt fra departementet.Mitt spørsmål er da , hvordan er det mulig at fylkesnemda opptrer som en domstol når det står tydelig beskrevet at dette er en domstollignende førsteinstansbehandling , som foretar de mest alvorlige inngrep mot enkeltmennesket .
NOU.2005.09 om Ressursbruk og Rettsikkerhet står det følgende ,
Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter . Fokus skal her holdes på Den Europeiske Menneskertsskonvensjon artikkel 6 , nr. 1

Bestemmelsene kommer ikke direkte til anvendelse på barne – og sosialnemdenes vedtak. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemdene er i samsvar med bestemmelsen .
Staten har altså trukket den slutning at så lenge tingretten er ett tribunal, som kan overprøve fylkesnemdas vedtak, så gjør det ingenting selv ikke oppfyller kravene til EMK , ARTIKKEL 6, NR. 1 .

Den uropeiske menneskerettsdomstolen sier det motsatte .
Den sier nemlig at EMK, artiikel 6 (1)dekker hele prossessen som er avgjørende for ens borgelige erttigheter og plikter .
Så lenge organet har til behandling en avgjørelse som faller innenfor konvensjonen , så gjelder EMK , artikkel 6 ( 1) og som vi vet gjelder alle saker som fylkesnemdabehandler rundt omsorgsovertakelse , en rettighet som faller innenfor artikkel 8 som er lagt til grunn for respekten for familielivet , inngår det en rett til samvœr mellom barn og sine biologiske foreldre .
Norge er forpliktet gjenom undertegnelsen av EMK TIL AT STATEN IKKE SELV KRENKER DISSE MENESKERETTENE .
Norge er ogßa forpliktet til å ta i bruk alle de midler staten har til rådighet til å beskytte sine borgere mot krenkelser av EMK .

Norge er i EMD dømt for brudd på menenskerettigeheter bl.a i saken Sanchez Cardenasv Norway, her var EMD KRYSTALLKLAR FOR AT man IKKE KUNNE LEGGE HINDRINGINGER I VEIEN FOR SAMVŒR MELLOM FAR OG SØNN GRUNNET UDOKUMENTERTE PÅSTANDER FRA BARNETS MOR

Behandlingen i Fylkesnemda blir betegnet som en prossesuell bastard , hvor man holder seg til sivilprossessens regler så langt de holder
Prossessen er en prossssanarki med ett sammensuruium av bevisførsel , lesing av dokumenter som er skriftlige meningsytringer , ensrettede vitneopptegnelser , der vitneførsel av foreldre og barn ikke blir tillagt noen som helst betydning.

Der sitter sakkyndige meddommere , som arbeider på begge sider av bordet , som betalt dommer i nemda og betalt sakkyndig av barneveret på den andre siden.
Fylkesnemda er barnevernets forlengede arm go barnevernets egen domstol

Eksempel, Svanhild Jensen fra Kvœnangen i Nord -Tromsble erklœrt psykisk utviklingshemmet av barnevernets sakkyndige og barnevernet konkluderte med at hun var uegnet til å ta vare på sine barn .
I april 2003 hentet barnevern go polite barna hos besteforeldrene.

Barnevernets sakkyndige Trond Bruun- Hansen og Trond Skjœveland fastholdt at Svanhild var mentalt tilbakestående , hade IQ som ett barn og var uten omsorgsevne for sine barn.

Svanhilds advokat , Annette Lillengen engasjerte sakkyndig Joar Tranøy og sakkyndig Lena Hellblom Sjøgren, som mente at Svanhild var i utmerket stand til å ta vare på sine barn.

Svanhild hadde ett meget godt skussmål av alle hun hadde vœrt i kontakt med, i forbindelse med skole arbeide m.m.
Den siste utredningen ble totalt oversett .

Anke 24.november 2003- Norges høyesterett 03-00310 A 08
Lagmannsretten tillegger ingen vekt på de siste sakkyndige , helelr ikke på de 12 vitner som vitnet positivt om Svanhild.
2 av Lagmannserttens dommere var inhabile.
1. Meddommer – sjef for barneverntjenesten i en kommune i samme fylke som den barneverntjenesten som var part i saken
2. Lagdommer – satt i samme dommerpanel som barnevernets sakkyndige uken før .
( Kilde . Kampen om barnets beste )

UTVALG OG KILDER .

Utvalget består av 61 saker som alle ble prøvd i fylkesnemda.
Sakene er fra 2000- 2012, det ble fattet omsorgsovertakelse i 59 saker.
Felles for de sakkyndige rapporter , bortsett fra 5, er kildegrunnlaget hovedsaklig basert på barnevernets dokumenter og informanter fra det offentlige hjelpeapparater, vitner som vitnet for den private part ble neglisjert .+
9 utredninger manglet helt beskrivelser og vurderinger på omsorgssvikt, det manglet konkrete av hvilke belastninger barna skulle ha vœrt utsatt for i sine hjem.
37 utredninger var beskrivelse av psykiske personlighetsavvik, men kun i 5 tilfeller var det snakk om en psykiatrisk diagnose.
Kampen for barnets beste av Joar Tranøy og Nina Langfeldt

AKKUTTVEDTAK HAR BLITT HOVEDREGEL VED OMSORGSOVERTAKELSER .

Sentralenheten for fylkesnemndene informerer om at i løpet av 2010 ble det behandlet 1360 akuttplasseringer, samtidig som det var 961 ordinære omsorgsovertakelser.

Det som i utgangspunktet var ment til å vœre en snever unntaksregel, er blitt den store hovedregel innen norsk barnevernarbeid, og dette kan da umulig være i samsvar med Lov om barnevern.
Det virker som om så snart barnevernet mottar en anonym melding, blir det foretatt en akuttplassering.

Lov om barnevern §4-12

Vedtak om å overta omsorgen for et barn.
Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a)

dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

b)

dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c)

dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d)

dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapitel 7

Hvis det har blitt truffet ett vedtak om akuttvedtak , skal dette sendes fylkesnemnda innen 24 timer og en nemndsleder skal foreta en prøving om grunnvilkårene er til stede innen 24 timer.

Dette gjør det fullstendig umulig for foreldrene å komme med noen form for innspill.

Foreldrene må da vente ca. 1 uke før nemnda kan behandle saken med partene og barneverntjenestens saksbehandlere tilstede .

Hvis fylkesnemnda opprettholder vedtaket, kan det klages videre med stevning til den lokale tingrett.

Der behandles den som hastesak og ett rettsmøte i tingretten finner vanligvis sted innen 4 uker.

En sakkyndig som engasjeres av barneverntjenesten til å utrede sak eller deler av denne, er underlagt de samme lover og regelverk som barneverntjenesten .

I følge barneverntjenesten §4-3, siste ledd, kan de sakkyndige kreve å få samtale med barnet i enerom uten at foreldrene eller andre foresatt er tilstede.

Barnevernloven, kapitel 7 inneholder regler om saksbehandlingen som omfatter tvang og dette er vedtak om omsorgsovertakelse, tilbakeføring av omsorg og institusjonsplassering og skal behandles av fylkesnemnda, som er organisasjonsmessig tilknyttet Barne, Likestillings, og Inkluderingsdepartementet.

Rammer for sakkyndig arbeide i barnevernsaker.

En sakkyndig som utfører arbeide på oppdrag av den kommunale barneverntjenesten eller foreldrene er “engasjert”, mens en som opptrer på vegne av en nøytral instans (fylkesnemnd eller domstol) er “oppnevnt”.

I Stortingsmeldingen nr. 39 (1995 – 1996) sies det følgende: Det er samtidig viktig å erkjenne at åpenhet og stadig fokus på barneverntjenestens arbeide ikke utvikler en kultur som strider imot de alminnelige borgernes verdier og rettsoppfatning

Verdenserklæringen for menneskerettighetene, artikkel 10 understøtter dette:

“Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig av en uavhengig og upartisk domstol når hans eller hennes rettigheter skal fastsettes og når en straffeanklage skal avgjøres“.

Dette stemmer ikke mye med hva vi opplever av saksbehandling, spesielt i fylkesnemnda, der mange av fagdommere og og lekdommere jobber i barnevernet og er nære venner og kolleger med de ansatte i barnevernet.

De sakkyndige utredere får sakspapirene tilsendt fra barnevernet i lang tid i forveien og spørsmålet er da viktig hvor mye dette har å si for rapporten de skal skrive om en bestemt familie, særlig tatt med hensyn til at samtalene med partene kan foregå over telefon eller korte samtaler i hjemmet eller på ett offentlig kontor

DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON ( EMK), artikkel 6 ( 1) lyder slik i norsk oversettelse ,
For å få avgjort sine borgelige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en offentlig og rettferdig rettergangi nnen en rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov .
Dommen skal avsies offentlig , men pressen og offentlighetenkan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingen av hensyn til moralen , den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i ett demokratisk samfunn,når hensyn til ungdom eller partenes privatliv krever det eller i den utstrekning det etter rettens mening det er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet vil skade rettferdighetens interresse .
Fylkesnemda er ett statlig organ på fylkesplan, opprettet med hjemmel i sosialtjenesteloven § 9- 1.
Administrativt er Fylkesnemda underlagt Barne,-og Familiedepartementet og oppfyller ikke kravene om EMK om rettergang .

.

Fylkesnemda- forvaltningsorgan eller domstol.

Fylkesnemdene ble opprettet i 1992 go trådte i verk 1 januar 1993for å styrke barns og foreldres rettigheter .
Men hva har skjedd ?
Ett år etter opprettelsen av disse økte omsorgsovertakelsene med 400 %.

DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON ( EMK), artikkel 6 ( 1) lyder slik i norsk oversettelse ,

For å få avgjort sine borgelige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en offentlig og rettferdig retterganginnen en rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov .
Dommen skal avsies offentlig , men pressen og offentlighetenkan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingen av hensyn til moralen , denoffentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i ett demokratisk samfunn,når hensyn til ungdom eller partenes privatliv krever det eller i den utstrekning det etter rettens mening det er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet vil skade rettferdighetens interresse .
Fylkesnemda er ett statlig organ på fylkesplan, opprettet med hjemmel i sosialtjenesteloven § 9- 1.
Administrativt er Fylkesnemda underlagt Barne,-og Familiedepartementet og oppfyller ikke kravene om EMK om rettergang .

Statens erkjennelse kommer tydelig fram i NOU , 2005,09.
kAP.6.4
RETTEN TIL EN RETTFERDIG RETTERGANG FINNES IGJEN I EN REKKE INTERNASJONALE MENNESKERETTSINSTITUSJONER DER FOKUS SKAL HOLDESDEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON.
Bestemmelsen kommer ikke direkte til anvendelse på barne- og sosialnemdene .
Staten har her trukket den slutning at EMK ikke krever oppfyllelse av artikkel 6(1) for ett førstelinjeorgan som fylkesnemda, fordi avgjørelsen er gitt full etterprøving ved ordinære domstoler som oppfyller konvensjonens krav.

Fylkesmannen , fylkesnemda og rettsinstansene er en sikkerhetsillusjon- det finnes ingen reell klageinstans for barnevernets ulike avgjørelser etter en omdsorgsovertakelse – hverken fylkesmannen eller andre instanser har myndighet til å gripe inn overfor barnevenret i form av overprøving av vedtak , sanksjonsmidler ved lovbrudd, jf bvl§ 2-3, tredje ledd , bvl§6-5 .

I utredningen Barnevernet i Norge NOU 2000, 12 påpekes farene ved dette .
Alle faser ved en barnevernssak som ikke er underlagt kontroll representerer risiko for manglende ivaretakelse av rettsvern og rettsikkerhet .
Det er eft problem at barnevernet i liten grad er underlagt kontroll utenfra.
Anbefalt lesning . Kampen om barnets beste av Nina Langfeldt og Joar Tranøy.