Viser arkivet for juli, 2013

Brev til Advokatforeningen.

Vedr. NOU 2012.5 Bedre beskyttelse for barns utvikling

Høringsuttalelsen er behandlet i

1 . Lov utvalget for familierett

2 . Arv og skifte

Lovutvalget for velferdsrett.

Utvalget anbefaler et nytt prinsipp definert som prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning innføres. Herunder anbefaler utvalget at terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer:

om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling eller opplæring, mishandling eller overgrep) om omsorgspersonenes egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykiske sykdom, rus) er av varig eller forbigående karakter

Her setter utvalget som består av følgende medlemmer:

Utvalget som skal utrede det biologiske prinsipp i barnevernet ble oppnevnt av regjeringen den 18. februar 2011. Utvalget fikk følgende sammensetning:

Barnepsykolog Magne Raundalen Professor Arne Johan Vetlesen Virksomhetsleder for barnevern Erna Bakken Barnevernleder Iben Schier van den Berg Førsteamanuensis Inge Kvaran Fylkesnemndleder Inger Mo Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen Spesialpedagog Sabreen Selvik Advokat Stig Åkenes Johnsen Psykolog Vigdis Bunkholdt Professor Willy-Tore Mørch Førsteamanuensis Øyvind Kvello

Barnepsykolog Magne Raundalen ble, av regjeringen, oppnevnt som utvalgets leder. Utvalgsmedlem Lena Renate Lauritsen Bendiksen trakk seg 3. november 2011. Jurist Ingrid Hustad Hansen var utredningsleder fra utvalgsarbeidets oppstart frem til 9. november 2011. Seniorforsker Cecilie Elisabeth Basberg Neumann bisto utvalget i perioden 18. november 2011 til 20. januar 2012. Therese Kristine Dalsbø var utredningsleder for utvalget gjennom hele perioden.

Utvalget skal utrede problemstillinger i skjæringspunktet mellom barnevernloven og barneloven. Utvalget skal imidlertid ikke utrede det biologiske prinsipps anvendelse i barneloven. Der det er relevant for oppdraget, bør utvalget se hen til vurderinger som gjøres i saker etter barneloven, særlig i saker hvor det er problematikk knyttet til vold, rus, psykiatri mv.

Utvalget setter prinsippet om «Utviklingsfremmende tilknyting « opp imot det biologiske prinsipp.

Kampen for å eliminere eller fjerne det biologiske prinsipp har pågått lenge .

Forunderlig nok støtter Advokaforeningen dette prinsippet som vil sørge for at biologiske foreldre får enda mindre rettsvern.

HRA-N har brukt sterke ord i svaret til dette lovendringsforslaget, noe vi har sett som nødvendig. Departementets forslag vil, om dette blir godkjent, gjøre barn og foreldre totalt rettsløse.

Vår konklusjon(satt på spissen) ble derfor:

Blir innholdet i denne NOU 2012:5 en realitet bør det innføres ett nytt fag i skolen: “hvem skal bli foreldre i fremtiden.” Med påfølgende eksamen siste året på u-skolen, hvor de som ikke består på første forsøk sendes direkte til tvangssterilisering for å unngå at de blir surrogatmødre til den norske stat. Man kan også godt legge ned fylkesnemnd og overføre alle avgjørelser til den enkelte bv-arbeider slik at disse kan avgjøre dette på kontoret uten noen form for behandling hvor man bruker tid og krefter i kampen for barna sine. Vi har lenge sett parallellen mellom dagens Norge og Franco-regimet; og hvordan de hentet barn fra familier som ikke var enige med politikken i Spania. Denne høringen har dessverre bekreftet dette

Ill. Rune Olsen

I 1973 kom det ut en bok som har fått skjebnesvanger betydning for hvordan barnepsykologiske vrangforestillinger er gitt faglig legitimitet. Boken het ”Beyond the best interest of the child”, forfatterne tre høyt anerkjente amerikanske fagfolk, Joseph Goldstein, Anna Freud og Albert Solnit. Den norske oversettelsen ”Barnets rett – eller retten til barnet” med forord av Gerd Hagen, kom ut i 1980 og ble en viktig ideologisk forankring for norske fagfolk som ikke bare mente at biologiske foreldre kunne byttes ut med andre ”psykologiske foreldre”, men også at barn ikke trenger mer en en forelder eller omsorgsperson.

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som merogmindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare. At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd. De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det vekk

Menneskerettjurist Marius Reikeraas uttaler i denne forbindelse :

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt

Pr. idag finnes det ingen kontrollsystem for barnevernets arbeide :

Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.

I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon
Domstolene er underlagt Justisdepartementet . Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet , BLD.

I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.

Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.

Fylkesnemndene er lukket og låst , ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”.

Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert) , og de kan følge de fleste sakene “live”,

(selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).

Fylkesnemnda er lukket og låst.

I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.

I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.

“Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.

Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.

Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.

Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.

Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.

Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter

Fylkesnemda for sosiale saker kan ikke avsi vedtak som innebœrer omsorgsovertakelse , idet EMK setter krav om at slike vedtak bare kan fattes av domstolen .

Høyesterett fastslår i plenumsdommen i Rettstidende 2000 , side 996 at det følger av forrangbestemmelsen § 3 at dersom « det tolkingsresultatsom følger av EMK fremstår som rimelig klart , må norske domstoler legge konvensjonsbestemmelsen til grunn

Ved de fleste barnevernssaker som blir fremmet i fylkesnemda , blir det tilsagt en sakkyndig psykolog som skal utrede foreldre og barn .

Ifølge barnesakkyndig kommisjon skal alle parter i saken vœre enige om valget av psykolog:

Etter Tvistelovens §25-2 kan domstolen oppnevne psykolog , som vil få sitt mandat fra retten .

Foreldrene har full anledning til å legge frem dokumentasjon og til å engasjere sakkyndige på ethvert tidspunkt i egen sak .
Av de ca. 4000 utøvende medlemmer er det ca 100- 150 av disse som er oppført I departementets register for sakkyndige I barne- og familiesaker .

Blandt disse igjen finnes det en mektig gruppe på 11 medlemmer og disse medlemmer ønsker absolutt å fjerne begrepet “ det biologiske prinsipp “ .

Disse er Elisabeth Bache – Hansen , Terje Galtung, Turid Vogt Grinde , Kjell Hagen , Karen Hassel, Otto Heramb, Arne Holtet, Karin Kock , Fredrikke Lynum, Anne Paulsson og Knut Rønbeck og de tror at de besitter det seriøse vurderingsgrunnlaget I alvorlige barnevernssaker og at det taes for mye hensyn til foreldrenes rolle I forhold til barnets beste

Barnevernet i Norge forkuserer temmelig mye på at det er foreldre som skader barna ved seksuelle overgrep, men faktum er at det er under barnevernets omsorg barn blir skadet.

Kommunene har dermed tatt moralsk ansvar og gir unnskyldning til barn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep mens de var under offentlig omsorg.

Det skriver Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Instituttets oversikt viser at tilsammen i underkant av 4000 har søkt om oppreisning, mens 2673 har fått det

alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for dette

Ett eksempel på at barnevernets handlinger ikke har noe med «barnets beste « å gjøre:

Fastlegen som ikke ville være ulv i fåreklær"

Fastlegen i Samnanger kommune, har i følge Bergens Tidende klaget barnevernlederen i kommunen inn til Fylkesmannen. Han har fått en stor del av innbyggerne med seg, i det som synes å være en grunnleggende mistillit til barneverntjenestens arbeid

De biologiske foreldrene er bare surrogater som gjør de praktiske oppgavene for å fø ungene. Statens forlengede arm i omsorgsarbeidet er NAV (Arbeids – og velferdsetaten), helsestasjon, barnehage, skole og selvfølgelig det allestedsnærværende barnevern. Disse legger beslag på over en tredjedel av det norske statsbudsjettet (1.064,9 milliarder kroner for 2013); barnevernet alene, 12 milliarder kroner

følge Grunnlovens § 21, så skal alle dommere avlegge embedsed ovenfor Kongen og sverge troskap til Kongen og Grunnloven. Dommerne skal også avlegge dommerforsikring etter Domstollovens § 60, hvor de forsikrer på ære og tro å dømme rettferdig og sant, i alle rettsaker de er satt til å dømme.

Uten Dommerforsikring og Embedsed, utfylt, innlevert, stemplet på Statsministerens kontor med gyldig stempel og Kongens signatur, så vil ikke dommerne ha en gyldig autorisasjon (bestallningsbrevet) som dommerne får, som bevis på at de er gyldige dommere og kan ta sete som dommer eller dommerfullmektige i et embede lokalisert til Tingrett, Lagmannsrett eller Høyesterett

Når Høyesterett i 2012 på instruks fra regjeringen opphevet dl § 60, er det så alvorlig at man kan miste nattesøvnen.

Det er den svarteste dagen i Norges historie siden 9. april 1940.

For å si det i klartekst. Du er blitt fratatt alle dine rettigheter. Din rettssikkerhet baserer seg ikke lengre på Norges lover, men på nåde fra regjeringen. Hvis du ønsker å ta tilbake makten over Norges lover, er det opp til deg og hver og en av oss å reagere på Høyesteretts kjennelse

.

GATAS PARLAMENT.

Kenneth Larsen i FO advarer mot Gatas PARLAMENT som han kaller initiativtakerne til demostrasjonen mot barnevernet i sAMNANGER

Underlig nok ringer det ingen bjeller hos Kenneth Larsen når det ubehagelige faktum at over halvparten av innbyggerne i Samnanger har hatt meget negative møter med nevnte barnevern.
Jeg håper at det blir en konstruktiv gransking av barnevernet og jeg vil rose initiativtakerne i denne gruppen som ikke hart hvilt en dag , men skrevet brev til de aktuelle myndigheter og at ikke dette blir ett nytt havresekken til bukken opplegg slik vi har sett det før.
Forholdene i barnevernet er under enhver kritikk go de bør granskes .
1. Bruken av bekymringsmeldinger der barnevernet har forårsaket ett angiveri man bare finner i land man ikke ønsker å sammenligne seg med .
Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.
I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.


Saksbehandlingen foregår på følgende måte -
Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.
I stor grad benyttes telefon.
Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.
Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.
Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.
Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.
I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.
Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg MOT

2. Bruk av fylkesnemda som domstol.
Fylkesnemnda har domsmyndighet, men er ikke underlagt de samme regler som domstolene.
1. Domstolene er underlagt Justisdepartementet. Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet, BLD.
2. I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.
3. Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.
4. Fylkesnemndene er lukket og låst, ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”.
5. Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert), og de kan følge de fleste sakene “live”,
6. (selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).
7. Fylkesnemnda er lukket og låst.
8. I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.
9. I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.
10. “Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.
11. Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.
12. Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.
13. Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.
14. Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.
15. Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter.

Dette viser med all tydelighet at barnevernet er statlig og global galskap satt i system med systematiske overgrep og massevoldtekter på familier og ett politisk instrument for Globalismen, som har opprettet EU som verktøy for sin agenda, ETT VERKTØY SOM SAMMEN MED PSYKIATRIEN SYSTEMATISK MEDFØRER TIL SPLITTELSE AV HELE SAMFUNNET, HELT NED TIL DEN MINSTE ENHET, FAMILIEN

Etter EMK, artikkel 6, nr. 1 anføres at fylkesnemda er ett politisk oppnevnt organ , som ikke har rett til å reise spørsmål som vidtgående griper inn i Menneskerettighetene .
Fylkesnemdene er ett politisk organ , som er underlagt Barne, Likestilling og Inkluderingsdepartementet .
Retten til en rettferdig rettergang.
Retten til en rettferdig rettergang finne i en rekke internasjonale menneskerettighetsinstrumenter . Fokus skal holdes påDen EuropeiskeMenneskerettskonvensjonen.
Iandre avgjøresler har EMD KREVET AT ARTIKKEL 6, NR.1 skal bli oppfylt også i førstelinjebehandlingen , altså for fylkesnemdene.
Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet.
Den enkelte skal vœre beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side , go han skal ha mulighet for å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interersser (Eckhoff 1966. 86) .

Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet.
Den enkelte skal vœre beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side , go han skal ha mulighet for å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interersser (Eckhoff 1966. 86) .
. Bruken av sakkyndige psykologer i fylkesnemda og domstolen .
Advokat Sverer Kvilhaug har skrevet en rekke artikler om overgrep og manglende rettsikkerhet og har fokusert spesielt på psykologenes hattebytte i barnevernssaker og hans forslag til bedring av rettsikkerheten til den private part er følgende,
For å go de private parter i en barnevernssak muligheter for en rettferdig retterganger set nødvendig å lage vanntette skott mellom de psykologer som tar oppdrag for barnevernet og de som påtar seg å vœre sakkyundige meddommere for fylkesnemda eller domstolene .
Karantenetiden bør vœre minst 10 år i begge retninger .
Stortingsmelding nr. 39 (1995 – 96), side 17 , spalte 2 Artikkel 10 i Verdenserklœringen for menneskeretttigheter ≤
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes og når en straffeanklage mot han skla avgjøres .
I ett utvalg av 61 saker , som alle ble prøvd i fylkesnemda ble det fattet omsorgsovertakelser i 59 saker .
Feles for de sakkyndige rapporter bortsett fra 5 var at kildegrunnlaget primœrt var basert på barnevernets dokumenter og informanter fra det offentlige hjelpeapparatet .
9 utredninger manglet helt beskrivelser og vurderinger på omsorgssvikt og konkrete påvisninger av hvilke belastniner barna ble utsatt for . 37 av disse utredninger var beskrivelser av biologiske foreldre av antatt psykiske personlighetsavvvik( asosiale trekk, personlighetsforstyrrelse, ego svake,narsissistiske og psykopatiske ).
4 utredninger var basert på beskrivelser av kognitive vansker .
i 38 sakkyndige utredninger finnes det ingen begrunnelse for hvorfor opplysninnger fra vitner som kjenner de biologiske foreldre godt , overhodet ikke er tatt MED

Faktum er at det er opprettelsen av flere og flere ansatte i barnevernet og rettsapparatet som er mest viktig .
I lang tid har mange lurt på hvorfor politikere og barnevernet er så ivrige etter å fjerne barn fra foreldre, litt etter litt har det kommet for en dag at mange av fosterforeldrene som fikk barna var banevernernes slekt, venner, partikollega og andre innen systemet.
Barnevernsjef Else Karin Bukkøy (61) i Time kommune skriver 17. november 2011, sitat (med vår utheving):
I denne tiden ble saksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det i venneflokken på fritid.
Med det er vel katta ute av sekken og Barne- og familiedepartementet, Bufdir, Bufetat og barnevernet fremstår som løgnere ved å lage lovetekster og retningslinjer som forespeiler folket at man alltid søker etter fosterhjem i barnets storfamilie først og deretter er habile ved valg av fosterhjem. Bak ryggen på folk har barnevernet ansatte sin egen slekt, kollega og venner som fosterforeldre til barn som de har tatt fra FAMILIENE

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001…. ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for DETTE

Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden. Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer. I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001.

BREV TIL BARNEOMBUD ANNE LINDMOE.

Jeg hørte ett interju med Dem tidligere vedrørende bekymringsmeldinger fra barnehagene i Norge og at etter Deres mening burde prosenten av bekymringsmeldingene som utgår derfra kun er 18 % og burde vœre adskillig høyere.

Jeg ønsker å stille ett spørsmål angående dette : Hvorfor er biologiske foreldre kriminaliserte på denne måten når den store gruppen av barn som har fått erstatning for seksuelle overgrep fram til 1980 er overgripere innen fosterhjm, barnehjem og INSTITUSJONER noe som kun er toppen av isfjellet .

Barnevernet har skapt en stat av angivere:

Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascist ånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.

Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med. Så nå blir det vel fritt frem for enhver å anmelde medlemmer av det mosaiske trossamfunn som omskjærer sine guttebarn, fordi de ikke liker religionen. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda

Er Norge mønsterlandet for Den Nye Verdensorden så er Marx og Lenins drøm om verdensomfattende sosialisme, som definert i den Andre Internasjonalen, ikke så langt unna sin oppfyllelse, men den virker å ha noen tyranniske sider denne nye orden i verden som alle snakker om.
Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.

I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.

Saksbehandlingen foregår på følgende måte -

Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.

I stor grad benyttes telefon.

Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.

Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.

Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.

I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.

Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg mot.
Marius Reikeraas uttaler :

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt

Når det gjelder bruk av sakkyndige psykolger brukes i hovedsak de som velger å innta samme standpunkt som barnevernet .

Som regel velger barnevernstjenesten selv på en suveren måte hvilke sakkyndige man ønsker å bruke. Dette kan skape store rettsikkerhetsmessige problem. Erfaringene viser at barnevernet stort sett benytter sakkyndige som barnevernet er fornøyd med, og de er fornøyd med de sakkyndige som har en tilnærmet lik oppfatning av en sak som de selv

Boken het ”Beyond the best interest of the child”, forfatterne tre høyt anerkjente amerikanske fagfolk, Joseph Goldstein, Anna Freud og Albert Solnit.

Den norske oversettelsen ”Barnets rett – eller retten til barnet” med forord av Gerd Hagen, kom ut i 1980 og ble en viktig ideologisk forankring for norske fagfolk som ikke bare mente at biologiske foreldre kunne byttes ut med andre ”psykologiske foreldre”, men også at barn ikke trenger mer en en forelder eller omsorgsperson. Boken var ikke basert på empiriske studier, men på fagfolks holdninger nedfelt seg over lengre tid.

Det negative syn på den biologiske kjernefamilien er ikke nytt. Norske fagfolk som har innflytelse i konkrete barnevernsaker og på utdannelsen av blivende saksbehandlere i psykonomenes demokratur forfekter slike syn som psykolog Vigdis Bunkholt gjør når hun uttaler at det biologiske prinsipp forhindrer barnevernet i å bryte båndene raskere.
For å forstå hvordan og hvorfor barnevernet opptrer som det gjør – i en mengde enkeltsaker, men også i mediasammenhenger hvor man fritt kan propagandere for umenneskelige holdninger – er det viktig å være klar over tenkningen som ligger i bunnen av barnevernets ideologi. Psykolog Katrin Koch som er ansvarlig for psykologforeningens bukk- og havresekkutdanning av sakkyndige har ved flere anledninger uttalt seg negativt om de biologiske båndene. Det virkelig ironiske er at psykologer ikke forstår hvilke skadevirkninger som påføres barn ved at de mest grunnleggende båndene slites over og ødelegges. At fagfolk ikke forstår hvilken destruktiv rolle de har, er dessverre ingen gåte. I tillegg er fagfolkene frekke nok til å påstå at biologiske bånd står for sterkt. I sin struktur ikke ulikt påstandene om at en fra systemhold ubeskyttet samværsrett står for sterkt rettslig og politisk

Når det gjelder dommere som sitter og avsier dommer over mennesker har det etterhvert kommet frem en del sjokkerende informasjon takket vœre ildskjeler som jurist Hermann Berge.

Dommer avsagt av disse dommerne vil da være komplett ugyldige, altså såkalte nulliteter som det heter på fagspråket.

Hvor mange slike ugyldige dommer som er avsagt under årenes løp kan bare overlates til fantasien. Men selv om dommene er falske og ugyldige så er konsekvensen for de dømte virkelig nok. Vår oppfatning om rettsstaten er altså en gjennomført ILLUSJON basert på et ufattelig antall UGYLDIGE rettsavgjørelser

Når det gjelder langtidsvirkningen hos barnevernsbarn er statistikken nedslående.

3 av 4 barn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år. Høyere dødelighet. Flere begår selvmord. De savner nære relasjoner også som voksne. 3 av 10 barnevernsbarn klarer seg i voksenlivet, hvilket betyr at 70 % ikke gjør det.

Rapporten for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.

Det er ganske mange liv tapt som en konsekvens av utøvende inkompetanse, manglende forståelse, evne til empati og respekt for menneskers eksistens, deres behov og kjærlighet og rett til å leve

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for dette!

http://www.nibr.no/pub109

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts “omsorg”!

Hvem er det som er den øverste ansvarlige Martha thorkildsen

Når det gjelder forskning om barn som blir revet ut av sine hjem ikke_eksisterende fra barnevernets side .

Den engelske psykiateren John Bowlby skrev allerede i 1960- årene en del skrifter som belyste følelsene til barn som ble fjernet fra sine foreldre og familie for øvrig.

Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling

INSTITUSJONSBARN.

Jeg var 2 år da jeg ble satt under statlig “omsorg” Begrunnelsen har jeg fått vite nå, mine foreldre kranglet og noen hadde sendt en bekymrigsmelding til barnevernet.

\I dag har jeg ikke kontakt med mor og far, det skyldes at jeg i 16 år bare kunne brevveksle med dem. Det er veldig sårt for meg, jeg husker godt den dagen jeg ble 18 år og banket på min mors dør.

Hun kjente meg ikke igjen med en gang, det gjorde ikke jeg heller. Husker veldig godt at min mor falt sammen i gråt og etter en stund begynte å si sannheten. Nok om det akkurat det samme skjedde da jeg oppsøkte min far, han var sønderknust og sa det samme som min mor.

Jeg ble sjokkert over hva han sa til meg. Det burde ikke være mulig å ta meg pga en krangel, men det er sannheten. Jeg kommer tilbake til mor og far litt senere.

Som sagt var jeg 2 år da jeg havnet på min første bv-instutisjon, jeg hadde da ikke begrep om hva som skjedde.

Årene gikk, jeg var 11 da jeg ble flyttet til en annen instutisjon, jeg forsto mer, men ikke hvorfor jeg ikke fikk besøk av mor og far.

Vi var ca 15 stk der og alle på min alder da, 11 år, jeg kan huske gråt, bønn om hjelp osv men vi fikk beskjed om at nå skulle det være stille.

Under dette oppholdet fikk jeg min første anelse om at vi jenter var bedre enn guttene. Jeg ble stolt helt til jeg fant ut hvorfor. Jeg kommer ikke til å legge noe imellom nå, men fitta mi var mer verdt enn meg.

Jeg ble syk og havnet på min tredje instutisjon 14 år gammel. Da begynte hælvetet.



Fitte var tingen til de ansatte og de visste hvordan ei fitte skulle utnyttes jeg kan love dere alle at vi lå i frykt hver kveld.

Dette skjedde regelmessig, det minste brudd på ordensreglene betydde et knull. Jeg vet ikke hvordan vi klarte dette, men i dag kan jeg si med hånden på hjertet at jeg kan telle de jeg vokste opp med på en hånd.

I dag har jeg ikke kontakt med mor eller far, de kjenner meg ikke. Ikke deres feil, de prøvde og prøvde har de sagt uten at jeg kan dokumentere det.

I 1989 ble jeg myndig og valgte å gå på folkehøyskole, det var en fryd for meg. Der traff jeg også en som skulle være med på å hjelpe meg ut av traumene, Han har nokså samme erfaring som meg med tanke på instutisjoner .
Det jeg ser i dag er at jeg har mistet all kontakt med slekten min og at den ballasten jeg fikk fra det offentlige ikke har hjulpet et grann.

Det er veldig trist nå å tenke på de fine jentene og guttene jeg møtte på livets vei, jeg skjønner dere veldig godt når dere valgte denne utveien, å jeg har vært inne på tanken selv mange ganger

Hilsen meg.