Forum: Åpent forum

BREV TIL LEDER SVEIN HARBERG/KULTUR - OG FAMILIEKOMITEEN.

Jeg referer til den artikkel der advokatene advokat Arnild Skretting i Stavanger og advokat Venil Thiis skriver om foreldre som barnevernet fratar barna uten grunn fordi de ikke passer inn i formatet barnevernet har laget om hvordan foreldre skal vœre.
Sitat”:
Stadig fleire barn med foreldre som ikkje passar inn i A4-malen i velferds-Noreg, blir overtatt av barnevernet. Det meiner to advokatar som ofte har sett dette skje. – Vi er ikkje kjent med ein slik tendens, svarer barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Advokatane Arnhild Skretting i Stavanger og Venil Katharina Thiis i Trondheim går no ut og roper eit varsku mot ein tendens dei meiner brer seg i barnevernssaker her i landet.
Om det oppstår ein reell akuttsituasjon, seier lova at ein først skal plassere barnet i nærleiken, hos familie eller vener.
– Vi meiner å sjå ein tendens til at barnevernstenesten bruker akuttvedtak som ein start på ein omsorgsovertakingssak. Det er ikkje slik akuttvedtak skal brukast, seier Venil Katharina Thiis
Akkuttvedtak har blitt en sedvaneregel fremfor ett unntak .
§ 4-6.Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner.
Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje

Barnevernets saksbehandling.
Barnevernets metoder – avgjørende for hvordan en sak blir fremstilt – eventuelt omsorgsovertaklse
Proffessor Bo Edvars\dsson – pioner i skandinavisk utredningsmetodikk ( Edvarsson 2003)
Profesjonell saksbehandling – saksbehandler bør lytte og ta innover seg at barnas foreldre har mere kunnskap om barnet enn de selv har – saksbehandler burde redegjøre for hvilke metoder som benyttes og at de samme metoder bør etterprøves av premisser som legges til grunn og ikke er usanne , ellers ville vurderingene bli ansett som ugyldige – ikke aksetabelt at en samler info , som taler for en bestemt løsning av saken .
Ifølge Forvaltningsloven § 17 skal saksbehandler få frem all info som er relevant i aaken
Ressursanalyse skal fokusere på mestring , muligheter og positive egenskaper – mestring handler om positiv identitet .
Informasjon om personen skal innhentes av personen selv , saksbehandler skal sørge for at barnets og foresattes egen fremstilling av deres egen virkelighet blir tatt med i referatet, ved avslutning av møtet skal saksbehandler lese opp hva som står i rapporten , slik at alle parter er enige – skal kunne vise til kildeopplysninger og skal vœre kontrollerbart .
*Edvardsson 2003":12)

Rett informasjon.
En grunnleggende forutsetning i saksbehamdlingen – at saksbehandler makter å oppfatte hva som blir sagt )( Askaleand og Moelven 2000, Tranøy 2008)
Gjengivelsesfeil er noe som ofte forekommer i barnevernets journalføring .
Barnevernets journalføring og rettsikkerhet .
Barnevernjournalene – den viktigste kilde til manglende rettsikkerhet .
Journalspråket preges ofte av negative, tendensiøse påstander og ordvalg om barnets foreldre – uriktige journalnoter som blir stående som endelig faktum foreldre bør be om at deres egen skriftlige fremstilling blir vedlagt som eget dokument i saksmapppen .
Journalnotene – mangelfull evne til refleksjon, , drøftinger av påstander og vurderinger som fremsettes – barnevernfaglige vurderinger -synsing
hva barnevernet kaller taus kunnskap er påstått erfaring av hva barnevernet har tilegnet seg etter års praksis

Når det gjelder bruk av bekymringsmeldinger , som er temmelig utbredt i dette landet , har Riksadvokaten skrevet ett rundskriv hvor han nettopp advarer mot utidig bruk av dette uten å undersøke motivasjonen til avsender , og dette blir brukt som bevis fra barnevern, fylkesnemd og domstol

I løpet av de siste årene har barnevernet begynt å bruke udokumenterte psykiske diagnoser på biologiske foreldre , noe de neppe har kapasitet til .
Når det gjelder bruken av sakkyndige i barnevernssaker , burde det bli adskillig strengere, slik at enten må de sakkyndige jobbe for familien eller dor fylkesnemda og domstolen .

Sverre Kvilhaug kom med ett forslag om hvordan det skulle vœre mulig å bedre rettsikkerheten til den private parten I de forskjellige rettssinstanser .

Muligheten for en rettferdig rettergang gjør det nødvendig å lage vanntette skott mellom de psykologene som tar oppdrag fra barnevernet og de som påtar seg å vœre meddommere for domstolene eller fylkesnemdene og der burde karantenetiden vœre minst 10 år I begge retninger.

Psykologene bør da kunne velge om de vil vœre sakkyndige I barnevernet eller vœre sakkyndig medlem av fylkesnemder og domstoler .

Dette ville vœre en reell mulighet for at sakkyndige psykologer kan begynne å opptre som reelle sakkyndige og begynne å ta innover seg at det er en absolutt sammenheng mellom adskillelse av foreldre og barn og senere fysiske/psykiske lidelser

ILLUSJONEN OM BARNETS BESTE UNDER BARNEVERNETS OMSORG.

Kristiansand: Sjuåringen skal i følge tiltalebeslutningen ha blitt utsatt for ulike former for mishandling og vanskjøtsel fra han var to og et halvt år i juni 1999 til han var seks og et halvt år i 2003.

De to som er tiltalt er et par i begynnelsen av 50-årene bosatt på Hånes. De er av utenlandsk opprinnelse.
Fosterforeldrene hadde den lille gutten hos seg inntil barnevernstjenesten i Kristiansand grep inn og plasserte ham i et tryggere hjem.

Fra 1999-2003 ble han mishandlet og vanskjøttet ved at han ikke fikk mat, ble stengt inne, slått, skadet, truet, skremt, kjeftet på og skreket til.

Han skal ha blitt slått flere ganger forskjellige steder på kroppen. Hånden hans har blitt skoldet i varmt vann.

I august 2002, skar fostermora ham i den høyre underarmen slik at åtte strekksener ble avkuttet i et tre centimeter langt sår. Det førte til at han måtte opereres. En av fingrene måtte trenes opp fordi den ikke hadde full funksjon.

Da var gutten fem og et halvt år. Først et års tid senere ble han tatt ut av fosterhjemmet etter å ha blitt mishandlet enda mer.

Fostermoren skal ifølge tiltalen ha skåret opp underarmen på den da fem år gamle gutten, slik at åtte strekksener ble kuttet av.

Ekteparet i 50-årene var engasjert av barneverntjenesten i Kristiansand kommune. De fungerte først som besøkshjem for gutten, men overtok som permanent fosterhjem da gutten var to og et halvt år gammel. 7-åringens biologiske mor fraskrev seg alt ansvar for sønnen og unnlot å hente ham til avtalt tid i besøkshjemmet.



Ifølge barnevernssjef Svein Ove Ueland i Kristiansand ble gutten behandlet for skadene i armen på Rikshospitalet. De åtte senene ble sydd sammen, og gutten måtte gå med gipset underarm i fire uker etter operasjonen.

Det var barnevernet som anmeldte saken til politiet. Det skjedde samtidig med at de tok gutten ut av fosterhjemmet i mai 2003. 7-åringen har fortalt om vold og mishandling i flere dommeravhør. Den tiltalte mannen beskylder personalet i guttens barnehage for å ha rettet anklager mot fosterforeldrene.
Barnevernet har ansvaret for tilsynet av ca .12000 fosterbarn i Norge. Ingen kommer på uanmeldte besøk til fosterfamilier i Norge. Oppfølgingen gjøres av en tilsynsfører, men systemet har klare svakheter.

¿ *Hvert femte fosterbarn har ingen tilsynsfører, eller liten eller ingen kontakt med vedkommende/.

¿ Tilsynsfører skal møte familien minst fire ganger i året. Her syndes det stort

Bistandsadvokat spår milliardutgifter for norske kommuner de neste årene. Norske kommuner vil de neste årene måtte utbetale milliarderstatninger til barn som er blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep barnevernet har visst om – uten å gripe inn

Leonar Torbergsen (59) ble plassert på Stavne Observasjonsskole i Trondheim av daværende Mo kommune. Nå søker han om oppreisning på grunn av omsorgssvikt, og opplever ventetida som et nytt overgrep

En meget kjent sak er Adele Johansen som i 1989 henvendte seg til Sentrum Sosialkontor/ barnevern i Bergen med ønske om å få hjelp til å komme vekk fra en voldelig samboer. Hun trengte en leilighet for seg og sin 12 årige sønn.

Dette fikk hun ikke hjelp til, men etter noen omganger med nevnte kontor, fikk hun istedet beskjed om å avlevere sønnen til barnevernet, og Adele skjønner nå hvor lite hjelp denne instansen er i stand til å gjøre.

Denne gutten blir så sperret inne på psykiatrisk avdeling slik at han ikke skal rømme til sin mor.

Etter denne episoden blir han sendt til Bønesskogen barnehjem hvor han etter en stund flykter til sin mor. De går da i dekning en stund for at barnevernet ikke på nytt skal få tak i gutten.

I mellomtiden fikk Adele en datter – Signe Malene – og trodde seg trygg fra Bergen barnevern, ettersom dette barnet ble født i Oslo.

Røa barnevernskontor tvangsfjerner imidlertid datteren bare noen få dager etter fødselen.

Gjennom adskillige rettsrunder blir Signe Malene bortadoptert, til tross for at hele 10 sakkyndige vitner – på vegne av moren – kunne påvise at det hele var løgnaktige påstander fra barnevernets side.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at Norge brøt menneskerettighetene i 1989 da Adele Johansen mistet sitt foreldreansvar og samværsretten for sitt nyfødte barn.

Menneskerettighets- domstolen i Strasbourg (EMD) fastslo at Adele Johansen (40) aldri skulle vært fratatt barnet sitt.

Tapte i Oslo. Oslo byrett lot likevel fosterforeldrene få adoptere jenta: – Tidligere urett kan ikke bøtes ved eventuelt å begå en ny urett mot datteren i idag

En far sitter igjen med 3 mindre barn etter at hans kone dør. Han er i en meget vanskelig situasjon og har problemer med det praktiske stellet og ber om hjelp til en hjemmehjelp.

Barnevernet velger istedet å påføre mannen ytterligere sorg og smerte ved også å frata ham sine barn. Nå har han mistet både sin livsledsager og sine barn. I stedet for å hjelpe denne ulykkelige mannen velger heller barnevernet å gi store ytelser til fosterfamilien som har fått overta barna.

Kan man kalle dette “barnevern”? Er dette å verne om barnets beste? Tre barn som nylig har mistet sin mor og dernest blir tvangsflyttet fra sin far, og med dette også mister alle røtter og tilhørighet. Hvor mye sorg og fremtidig rotløshet har da ikke dette horrible barnevernet påført disse barna

Nok en barnefamilie har måttet ”flykte” fra Norge på grunn av forfølgelse og beskyldninger om omsorgssvikt. Like etter fikk barnevernet på Færøyene brev fra «kolleger» i Norge. Barnefaren skrev også til sfm.no og fortalte at hans familie ikke fikk være i fred for nettopp barnevernet. De vurderte derfor å forlate Norge, dvs om ikke barnevernet stoppet å forfølge dem og plage dem. Det gjorde etaten åpenbart ikke. Familien pakket derfor sammen alt de eide, tok med seg barna og flyttet til det selvstyrte øyriket Færøyene som ligger under Danmark.

Akkurat den manøveren likte ikke norsk barnevern. Og for å få utløp for ren etats-frustrasjon, gikk de i gang med å sammensette et brev som var spekket med løgn om barnefamilien. Brevet ble så sendt over landegrensen til barnevernet på Færøyene. Myndighetene i Torshavn som mottok brevet, ble samtidig advart mot familien, og de ble bedt om å holde hele familien under oppsyn

Det er få som vet at Norges praksis innen barnevern har blitt kritisert av FNs Komité for barns rettigheter, som er et organ underlagt FNs Høykommissær for menneskerettigheter (UNHCHR). Fordi FNs kritikk har blitt nesten fullstendig forbigått av media i landet, har myndighetene uforstyrret kunnet vedta endringer i loven om barnevernstjenester som er i strid med konkrete anbefalinger som er kommet fra FN. Den endrede loven trådte i kraft fra 1. januar 2007

BREV TIL BARNEVERNTJENESTEN I BODØ.

For en tid tilbake mottok jeg en video fra en fortvilt far som kjemper for sin sønn .
Denne vidoen ble fjernet av Youtube på henstilling av de ansatte i Bodø barneverntjeneste av frykt for at sannheten om deres framferd kommer ut .
En kortversjon av denne vidoen er lagt ut

§ 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner.
Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje.
Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet

Pr. idag blir ca 50 % av alle omsorgsovertakelser gjort som akkuttvedtak .
På denne måten har ikke biologiske foreldre muligheter for å vinne barna tilbake før saken kommer i tingretten, for fylkesnemda gir stort sett kommunen medhold i mere enn 95 % av sakene .

Retten til å bli hørt innebærer at det ikke skal treffes avgjørelse i saken uten at partene har fått rimelig anledning til å legge frem bevismateriale og argumentasjon omkring faktum og jus. Det skal normalt holdes muntlige forhandlinger i hvert fall på ett trinn, med mindre helt særegne forhold kan rettferdiggjøre at tvisten avgjøres utelukkende på grunnlag av skriftlig behandling. Barnekonvensjonen artikkel 11 (2) gir også barn rett til å bli hørt i saker som angår dem, direkte eller gjennom foreskrevet representant, sml også artikkel 9 (2) som gir samtlige berørte parter anledning til å delta i forhandlingene og gjøre sine synspunkter kjent

Her blir det framholdt at barnets far er enten psykotisk eller narkoman uten at det foreligger noen form for dokumentasjon på dette.
Dersom dette ikke er redegjort for, er rapporten bortimot verdiløs. Vurderinger og konklusjoner kan da ikke etterprøves eller bli gjenstand for kritisk gjennomgang

Avisa Nordland er tydeligvis kjøpt og betalt av barnevernet , ettersom de nekter å trykke overgrep som er gjort mot barn under barnevernets omsorg

Når det gjelder selvmord blandt barnevernsbarn og deres foreldre , er det ingen som kommer ut med sannheten

Barnevernsansatte i Bodø føler seg uthengt
Barnevenret i Norge er vant med foreldre som tror at barnevernet handler utfra gode intensjoner og finner seg i at deres rettigheter som foreldre og menneskevern blir totalt tilsidesatt.

Menneskerettsjurist Marius Reikerås skriver i sin artikkel,
eg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.
Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.
De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt

Vi lever idag i en angiverstat som ble statrtet av barnevernet i 2011 med påbud at alle skal angi hverandre .
Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascist ånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si

Barnevenret i Norge forsker ikke på hvordan barn som blir utsatt for traumer reagerer.
Den engelske psykoterapeuten Sue Gerhards fant en ny forståelse til hvordan våre følelsesmessige ressurser blir formet i de to første årene av vårt liv .
Den tenkende delen av vår emosjonelle hjerne- Prefrontal Cortex – ligger sentralen som kobler de ulike deler av hjernene , i denne sentralen finner vi en liten lapp bak øynene vednavn Orbifrontal Cortex , som sœrlig styrer den høyre hjernehalvdelen , som er den dominerende i barndommen , den som belønner adferd og utløser gode følelser , som gjør oss istand til å sette pris på berøring, skjønnhet og godmatog som også er kontrollsenteret , som styrer impulser fra andre deler av hjerneneog som avgjør4 hvilken oppførsel som er mest akseptabel .
Hun mener også at stress er hjertet i vår mentale helse , dette fortjener vår dypeste alvor og det er spesielt farlig for små barn og øker kortisolentilgangen,som igjen påvirker utviklingen av barnets hjerne . Stresshormonene sender disse signaler til kroppen.
1. Stopp det dåre holder på med
2. Ikke kast bort tiden med å bekjempe bakterierr .
3.Ikke sløs bort tiden med lœrdom
4. Ikke slapp av
5. Jeg trenger all oppmerksomhet på å løse dette problemet .

Hva skjer i hjernen hvis den stressede situasjon vedvarer – reseptorene som skal håndtere kortisolen klarer ikke å holde unna – aminosyrer som ikke blir tatt opp blir vœrende i nervesystemet / Dette kan ødelegge nerveceller. Hippocampus , den delen av tinninglappen som har med hukommelse og lœring å gjøre , kan bli ute av stand til å fungere .
I barnehjemmene i Romania under Ceausescu-regimet overlevde kun spebarn som lå nœrmets døren fordi de fikk øyenkontakt med pleierne .
Amerikasnske go canadiske forskere studerte MRI-bilder av hjernen til noen av barna , der den orbifrontale cortex skulle vœrt , var det kun ett sort hull

Den norske barneverntjenesten begår stadig en rekke brudd på en rekke menneskerettigheter som er nedfelt i Den europeiske menneskerettkonvensjon EMK , domsavsigelser ved EMD i Strasbourg, FNs konvensjon for barnets rettigheter og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter .

En type brudd gjelder EMK artikkel 8 og EMDs praksis vedrørende fosterbarn og deres biologiske foreldre .
i flere tilfelle utsetets fosterbarn og deres biologiske foreldre for kontinuerlig overvåking , feilrapportering fra tilsynsfører som barnevernt ekter å skifte ut
I henhold til EMK, artikkel 8 kreves det at barneverntjenesten må bevise med entydig dokumetasjon at en forelder er til skade for barnet , for å foreta så sterke inngrep i retten til privatliv og familieliv.
Barneverntjenesten har den hele og fulle bevisbyrde og må kunne dokumentere at det ikke finnes tvil om at en forelder utgjør en fare for barnet , dersom de er sammen uten tilsyn , jf nødrett, straffelovens § 47
Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes

OFFENTLIG MAKTMISBRUK SATT I SYSTEM.

Ill. Rune Olsen (1948-2005)

Kritikken mot norsk barnevern er stadig økende lokalt, nasjonalt oginternasjonalt .

De siste årene har vi hørt utallige historier om en etat som erhelt ute av kontroll . En etat som gjennom maktmisbruk og arroganseer i ferd med å ødelegge befolkningens tillitt til det offentligeNorge .

Barn blir ødelagt for livet , familier oppløst og liv går tapt.

\
Det er på høy tid at barnevernet i nåvœrende form avvikles og erstattes med en helt ny modell der barn og familien settes ihøysetet og ikke barnevernet selv .

Dagens barnevern har fått tid til å utvikle seg som en ondartet svulst – når ingen har grepet inn i tide har etaten har etatenfårr utvikle seg til en dysfunksjonell , selvopptatt og destruktivenhet , som ingen kan forsvare eksistensen av .

Det er den senere tiden dokumentert at barnevernet daglig begårklare lovbrudd i egen saksbehandling .

I hele 95 av 100 barnevernssaker viser det seg at de ansattteskunnskapsnivå er sterkt mangelfull på flere områder .

Ansatte innen barnevernet burde i det minste kunne eget lovvvek,barneloven .

Dessuten fordres minimumskunnskap om forvaltningsloven og gangen i en forvaltningssak .

Videre burde de ha grunnleggende kunnskap om meningen med ogbetydningen av Fns barnekonvensjon og EMK.

Denne kunnskapen viser det seg gang på gang er fravœrende .

-Eller er det slik at ansatte i barnevernet velger å ta seg til rettebevisst uten hensyn til gjeldende lov/rett for å verne om egen eksistens* .

Fns barnekomite har gang på gang kritisert Norge for det høyeantall omsorgsovertakelser . Norge kritiseres også for dårligi nnkorporering og forståelse for barnets beste etter barnekonvensjonens artikkel 3 .

Barns rett til å bli hørt er på ingen måte iverksatt i tråd medbarnekonvensjonen .

Lokalt er det kommunestyrene som er øverst ansvarlige organ forbarnevernet . Det er oppriktig leit å observere at disse ikke synes å bry seg om alle lovbruddene som denne etaten til stadighet begår.

Og til tross for knallhard mediekritikk om offentlige overgrep og pengesløseri og overgrep , så sprøytes det forsatt milliarder inni ett system som mange er avhengig av for å kunne overleve .

I enklete tilfeller handler dette om rent salg av barn for at andre munner skal mettes .

Ansvarlige myndigheter må nå våkne og sette en varig stopp for ett offentlig maktmisbruk satt i system .

Selvsagt finnes det mange eksempler på at barnevernet har lyktes –at de faktisk har bidratt positivt , men dessverre så lyver ikkeoffentlig statistikk , som viser at over 75 % av barna som får“hjelp” fra barnevernet ender opp som sosialklienter ,narkomane, vinningsforbrytere og /eller voldtektsforbrytere .

Hvem er det som tjener på at dette får fortsette ?

Jeg kan ikke se andre som kommer positivt ut enn barnevernet selv ogderes innleide sakkyndige , som lever i en tilsynelatende symbiose .

Ett tett forhold til gjensidig gagn

Der pengene i kisten klinger, straks sakkyndige til barnevernet springer.
PØS, ØRJE.

13 desember hadde vi en demostrasjon i Oslo med krav om GRANSKING AV BARNEVERNET og leverte samtidig 4500 underskrifter til en representant for Barne og Familieminister Solveig Horne .



17 KRAV TIL FORBEDRING AV SAKSBEHANDLINGEN I BARNEVERNET .

1 . Vi krever en gransking av barnevernet – utført av en tredje part .
2. Vi krever en gransking av utdanningssystemet og opplœringsrutinen til de ansatte og en kartlegging av det faglige kompetansenivået hos barnevernet .
3. Vi krever nedleggelse av fylkesnemdene.
4 .Vi krever ett fungerende kontrollorgan for barnevernet .
5. Vi krever ett eksternt klageorgan for barnevernssaker . Dette organet skal ha makt og myndighet til å håndtere det norske lovverket der loven blir brutt med folket som lidende part i en tvistesak med offentlie enheter eller enkeltpersoner ansatt i offentlig sektor.
6. Vi krever bedre ordninger for enkeltpersoner som har opplevd feilbehandling hos offentlig sektor , dette inkluderer all offentlig virke og inkluderer politiet samt alle ledd i rettssystemet .
7 . Vi krever at det øremerkes midler til å heve kunnskapsnivået og kompetansenivået til barnevernet , detet som mål for å forbedre tjenesten hos barnevernet og involverte instanser i barnevernssaker . Midlene må ogßå gies for bedre kunnskap angående norsk lovverk og for å forbedre opplœringsrutinene i barnevernet .
8 . Vi krever håndhevelse av tjenestemannsloven der den har blitt brutt av enkeltpersoner i offentlig sektor
9. Vi krever at lovbrudd skal gi grunnlag for oppsigelse i offentlig sektor . Folket kan ikke akseptere brudd på lovverket av de som er satt til å tjene eller representere dem .
10 . Vi krever opprettelse av en rettssinstand underlagt folkevalgte lokale, ombudsmenn med kort behandlingstid . Ombudsmannen skla stille på folkets side i tvistesaker med offentligheten
En ombudsmann skal kun representere folket i tvistesaker med offentlig sektor .
En ombudsmann skal aldri representere enkeltpersoner i offentligheten eller noen deler av offentlig sektor .
Fagforeninger og kommunale advokater kan representere enkeltpersoner og offentlig sektor .
11. Vi krever at alle rettslige prossesser som representer partsaker skal dokumenteres med lyd og bilde
12. Vi krever at barns etnisitet, religiøsitet og kulti\ur i opprinnelig familie skal og må legges til grunn ved enhver omplassering utenfor biologisk familie
13. Vi krever at det biologiske prinsipp skal vœre utgangspunkt for barnevernets arbeid , dette med grunnlag i at barn og ungdom har behov for identitetsdannelse i forhold til biologisk og kulturelt opphav .
14. Vi krever at det blir brukt hjelpetiltak i hjemmet eventuelt avlastning i alle saker der det ikke er reell omsorgssvikt.
15 .Vi krever at fosterhjem bestående av egnet biologiske familiemedlemmer skal prioriteres foran fremmede familier . Fremmede fosterfamilier skal vœre den siste utvei og kun for ungdom som bor i destruktive forhold og som ikke har egnede familiemedlemmer som kan ta over den daglige omsorg
16. Vi krever at fosterhjem bestående av like-kjønnede par og fosterhjem med tilhørende trossamfunn ikke ska kunne benyttes mot den biologiske familiens vilje .
17. Vi krever at den teoretiske kompetansen årlig skal fag *- kvalitetssikres i alle institusjoner og fosterhjem, slik at barns utdanningskompetanse ikke svekkes grunnet omsorgssvikt i privat eller offentlig sektor

BREV TIL BARNE- OG FAMILIEMINISTER SOLVEIG HORNE.

Det var mange menneskerettsforkjempere som gledet seg da De ble introdusert som den nye ministeren for Barne – og Familiedep[artementet, men så kommer kunnskapen om at ingenting blir forandret .
I en artikkel om vold blandt barneveransatte ser jeg at barneministeren skal forsette sin familielobotomi der flere kommersielle aktører skal inn i barnevernet

For ca 3 år siden skrev jeg en kronikk som jeg kalte Barnehandel i Norge

Barnevernet har vort en tragedie helt fra Vergeloven ble innført og foreldre fra taterslekten ble fratatt sine barn uten lov og dom .
Jeg var tilstede ved minnehøytideligheten ved SKAMMENS STEIN

*Er det slik at det må reises en slik stein for biologiske foreldre i dagens Norge *.

Hva skjer med barna når den norske, sosialdemokratiske staten opptrer som omsorgsperson? I dag er Norge på et nivå med Nord-Korea hva angår «den elskende faderens», statens, omsorg for sine barn. Det som skjer er at staten i det skjulte har overtatt eiendomsretten til barna, som fra nå av befinner seg i statens klamme favn.

De biologiske foreldrene er bare surrogater som gjør de praktiske oppgavene for å fø ungene. Statens forlengede arm i omsorgsarbeidet er NAV (Arbeids – og velferdsetaten), helsestasjon, barnehage, skole og selvfølgelig det allestedsnærværende barnevern. Disse legger beslag på over en tredjedel av det norske statsbudsjettet (1.064,9 milliarder kroner for 2013); barnevernet alene, 12 milliarder kroner.

Arbeiderpartiet bruker kapitalistiske metoder for å ta knekken på familien. 75% av barnevernet er satt bort til private aktører i 2013, som forrige år hadde 220 millioner kroner i overskudd, ren fortjeneste. En «mor» eller «far» i fosterfamilien får utbetalt opp til 500.000 kroner per fosterbarn per år og beholder barnets barnetrygd og bidrag.

Det er på tide at det norske folk våkner før det er for sent. Problemet er at tendensene er globale. Målet for verdens elite er å innføre grenseløs verdenskommunisme ved hjelp av EU, FN og andre politiske og økonomiske verdensomfattende sammenslutninger

Jeg vet at fosterbarn blir plassert hos nœre venner og slektininger av barnevernet , slik at de skal oppdraes i den rette ånd ved å forakte sine egne røtter og familie.
lang tid har mange lurt på hvorfor politikere og barnevernet er så ivrige etter å fjerne barn fra foreldre, litt etter litt har det kommet for en dag at mange av fosterforeldrene som fikk barna var banevernernes slekt, venner, partikollega og andre innen systemet.
Barnevernsjef Else Karin Bukkøy (61) i Time kommune skriver 17. november 2011, sitat (med vår utheving):
I denne tiden ble saksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det i venneflokken på fritid

Hvem skal ta ansvaret for alle disse som taper kanmpen mot myndighyetene ,
Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden. Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer. I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990- 2001

Rapporten for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.
Det er ganske mange liv tapt som en konsekvens av utøvende inkompetanse, manglende forståelse, evne til empati og respekt for menneskers eksistens, deres behov og kjærlighet og rett til å leve

Menneskerettigheter for biologiske foreldre eksisterer ikke i Norge . Bruken av anonyme bekymringsmeldinger er fullstendig rettsstridig , i en straffesak har man i det minste mulighet for å forsvare seg selv.
Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascist ånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.
http://www.barnevernet.no/Forebygge/Bekymret/Meldinger-til-barneverntjenesten1/
Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med. Så nå blir det vel fritt frem for enhver å anmelde medlemmer av det mosaiske trossamfunn som omskjærer sine guttebarn, fordi de ikke liker religionen. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda

DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON ( EMK), artikkel 6 ( 1) lyder slik i norsk oversettelse ,
For å få avgjort sine borgelige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en offentlig og rettferdig retterganginnen en rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov .Dommen skal avsies offentlig , men pressen og offentlighetenkan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingen av hensyn til moralen , denoffentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i ett demokratisk samfunn,når hensyn til ungdom eller partenes privatliv krever det eller i den utstrekning det etter rettens mening det er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet vil skade rettferdighetens interresse .Fylkesnemda er ett statlig organ på fylkesplan, opprettet med hjemmel i sosialtjenesteloven § 9- 1.Administrativt er Fylkesnemda underlagt Barne,-og Familiedepartementet og oppfyller ikke kravene om EMK om rettergang .
Fylkesmannen , fylkesnemda og rettsinstansene er en sikkerhetsillusjon- det finnes ingen reell klageinstans for barnevernets ulike avgjørelser etter en omdsorgsovertakelse – hverken fylkesmannen eller andre instanser har myndighet til å gripe inn overfor barnevenret i form av overprøving av vedtak , sanksjonsmidler ved lovbrudd, jf bvl§ 2-3, tredje ledd , bvl§6-5 .
Les mer

eg siterer Menneskerettsjurist Marius Reikerås,
Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.
Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.
De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt.
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.
Menneskerettigheter er derfor først og fremst offentlige myndigheters ansvar, og de må ha kunnskap om menneskerettighetsloven og hva som er forbudt å gjøre mot individer. Ikke minst gjelder det i saker om okmsorgsovertakelse

Det er tragisk at ikke Frp har en arvtaker etter Jon Alvheim , som allerede i 1995 fremmet detet forslaget for Stortinget ,

Stortinget ber regjeringen:

• Sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killens lærebøker, med sikte på å innføre ett persiflage utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettsikkerhetssystem i barnevernsystemet. • Fremme forslag om å omformulere § 4- 12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydelig avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven. • Fremme forslag om å overview lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet. • Fremme forslag om å innføre en rettshjelpordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes. • Opprette ett kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i symbiotic med den norske Advokatforening og Forbrukerrådet. • Fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat. • Fremme de nødvendige forslag for å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker. • Fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn behandlingen av barnevernssaker. • Fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av ett barnevernsombud eller ett barneverntilsyn til å bistå og /eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mere generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker. • Fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten. • Fremme forslag om styrking av det kriminalforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende arbeide

Kjernefamilien er selve mursteinen – og å knuse den – slik det politiske etablissementet gjør idag, er ikke å bygge «Det norske hus», men å bygge fremtidens utopiske sandslott.
Norge er idag i full oppløsning, kulturelt, familiært, åndelig og moralsk, fordi vår korporative, globalistiske og dikterende statsstyrelse bl.a. bruker barnevernet som et av sine politiske verktøy i denne nedbrytingen

BREV TIL SENTRALENHETEN FOR FYLKESNEMDENE.

Nina Langfeldt go Joar Tranøy har skrevet en meget god og informativ bok som absolutt alle som jobber innen barnevern burde lese.
Boken har tittelen , Kampen om barnets BESTE

Sitat, Det følgende gjengir og kommenterer statistikk fra Statistisk Sentralbyråmedio juni 2012 vedr. plasseringer , hjelpetiltak og omsorgsplasseringer i perioden 2007- 2011.

52100 barn var involvert i barnevernet fra økonomisk støtte til tvungen plassering i fosterhjem .
Klienttall i 2011 – 2300 barn go urge flere enn året før, en økning på 5 %, i samme tidsperiode økte antallet ansatte i barnevernet med 14 % på landsbasis .
Tall fra SSB – antallet årsverk i barneverntjenesten økte fra 2360 årsverk- 3294 årsverk, hvilket betyr en økning på 40 %.
Driftsutgifter fra 2010- 2011 var over en milliard kroner.
Totale driftsutgiftervar 8,8 milliarder som skyldes hovedsaklig økningen i lønnsutgifter.
Antall undersøkelser basert på bekymringsmeldinger har eksplodert fra 27850 i 2008 til 35100 i 2011.

Fylkesnemdene ble opprettet i 1993 for å syrke menneskerettighetene for barn og deres foreldre, dette medførte at omsorgsovertakelsene økte med 400 % ett år etter at fylkesnemdene ble tatt i bruk .
Da lov om barnevernav 1953 var aktuelt var det fra 1970 – 1979 ca.3,6 saker av barnevernsloven som ble behandlet i retten .
I 1995 var dette økt til 190 på landsbasis, dette tyder på at opprettelsen av fylkesnemdene kun hadde en hensikt , nemlig å knuse familien som byggestei i samfunnet .

Det underlige med fylksnemdene er at de skal vœre uavhengige forvaltningsorgan , som administrativt ligger under Barne – og Familiedepartementet , men som i 2010 ble administrativt adskilt fra departementet.Mitt spørsmål er da , hvordan er det mulig at fylkesnemda opptrer som en domstol når det står tydelig beskrevet at dette er en domstollignende førsteinstansbehandling , som foretar de mest alvorlige inngrep mot enkeltmennesket .
NOU.2005.09 om Ressursbruk og Rettsikkerhet står det følgende ,
Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter . Fokus skal her holdes på Den Europeiske Menneskertsskonvensjon artikkel 6 , nr. 1

Bestemmelsene kommer ikke direkte til anvendelse på barne – og sosialnemdenes vedtak. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemdene er i samsvar med bestemmelsen .
Staten har altså trukket den slutning at så lenge tingretten er ett tribunal, som kan overprøve fylkesnemdas vedtak, så gjør det ingenting selv ikke oppfyller kravene til EMK , ARTIKKEL 6, NR. 1 .

Den uropeiske menneskerettsdomstolen sier det motsatte .
Den sier nemlig at EMK, artiikel 6 (1)dekker hele prossessen som er avgjørende for ens borgelige erttigheter og plikter .
Så lenge organet har til behandling en avgjørelse som faller innenfor konvensjonen , så gjelder EMK , artikkel 6 ( 1) og som vi vet gjelder alle saker som fylkesnemdabehandler rundt omsorgsovertakelse , en rettighet som faller innenfor artikkel 8 som er lagt til grunn for respekten for familielivet , inngår det en rett til samvœr mellom barn og sine biologiske foreldre .
Norge er forpliktet gjenom undertegnelsen av EMK TIL AT STATEN IKKE SELV KRENKER DISSE MENESKERETTENE .
Norge er ogßa forpliktet til å ta i bruk alle de midler staten har til rådighet til å beskytte sine borgere mot krenkelser av EMK .

Norge er i EMD dømt for brudd på menenskerettigeheter bl.a i saken Sanchez Cardenasv Norway, her var EMD KRYSTALLKLAR FOR AT man IKKE KUNNE LEGGE HINDRINGINGER I VEIEN FOR SAMVŒR MELLOM FAR OG SØNN GRUNNET UDOKUMENTERTE PÅSTANDER FRA BARNETS MOR

Behandlingen i Fylkesnemda blir betegnet som en prossesuell bastard , hvor man holder seg til sivilprossessens regler så langt de holder
Prossessen er en prossssanarki med ett sammensuruium av bevisførsel , lesing av dokumenter som er skriftlige meningsytringer , ensrettede vitneopptegnelser , der vitneførsel av foreldre og barn ikke blir tillagt noen som helst betydning.

Der sitter sakkyndige meddommere , som arbeider på begge sider av bordet , som betalt dommer i nemda og betalt sakkyndig av barneveret på den andre siden.
Fylkesnemda er barnevernets forlengede arm go barnevernets egen domstol

Eksempel, Svanhild Jensen fra Kvœnangen i Nord -Tromsble erklœrt psykisk utviklingshemmet av barnevernets sakkyndige og barnevernet konkluderte med at hun var uegnet til å ta vare på sine barn .
I april 2003 hentet barnevern go polite barna hos besteforeldrene.

Barnevernets sakkyndige Trond Bruun- Hansen og Trond Skjœveland fastholdt at Svanhild var mentalt tilbakestående , hade IQ som ett barn og var uten omsorgsevne for sine barn.

Svanhilds advokat , Annette Lillengen engasjerte sakkyndig Joar Tranøy og sakkyndig Lena Hellblom Sjøgren, som mente at Svanhild var i utmerket stand til å ta vare på sine barn.

Svanhild hadde ett meget godt skussmål av alle hun hadde vœrt i kontakt med, i forbindelse med skole arbeide m.m.
Den siste utredningen ble totalt oversett .

Anke 24.november 2003- Norges høyesterett 03-00310 A 08
Lagmannsretten tillegger ingen vekt på de siste sakkyndige , helelr ikke på de 12 vitner som vitnet positivt om Svanhild.
2 av Lagmannserttens dommere var inhabile.
1. Meddommer – sjef for barneverntjenesten i en kommune i samme fylke som den barneverntjenesten som var part i saken
2. Lagdommer – satt i samme dommerpanel som barnevernets sakkyndige uken før .
( Kilde . Kampen om barnets beste )

UTVALG OG KILDER .

Utvalget består av 61 saker som alle ble prøvd i fylkesnemda.
Sakene er fra 2000- 2012, det ble fattet omsorgsovertakelse i 59 saker.
Felles for de sakkyndige rapporter , bortsett fra 5, er kildegrunnlaget hovedsaklig basert på barnevernets dokumenter og informanter fra det offentlige hjelpeapparater, vitner som vitnet for den private part ble neglisjert .+
9 utredninger manglet helt beskrivelser og vurderinger på omsorgssvikt, det manglet konkrete av hvilke belastninger barna skulle ha vœrt utsatt for i sine hjem.
37 utredninger var beskrivelse av psykiske personlighetsavvik, men kun i 5 tilfeller var det snakk om en psykiatrisk diagnose.
Kampen for barnets beste av Joar Tranøy og Nina Langfeldt

AKKUTTVEDTAK HAR BLITT HOVEDREGEL VED OMSORGSOVERTAKELSER .

Sentralenheten for fylkesnemndene informerer om at i løpet av 2010 ble det behandlet 1360 akuttplasseringer, samtidig som det var 961 ordinære omsorgsovertakelser.

Det som i utgangspunktet var ment til å vœre en snever unntaksregel, er blitt den store hovedregel innen norsk barnevernarbeid, og dette kan da umulig være i samsvar med Lov om barnevern.
Det virker som om så snart barnevernet mottar en anonym melding, blir det foretatt en akuttplassering.

Lov om barnevern §4-12

Vedtak om å overta omsorgen for et barn.
Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a)

dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

b)

dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c)

dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d)

dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapitel 7

Hvis det har blitt truffet ett vedtak om akuttvedtak , skal dette sendes fylkesnemnda innen 24 timer og en nemndsleder skal foreta en prøving om grunnvilkårene er til stede innen 24 timer.

Dette gjør det fullstendig umulig for foreldrene å komme med noen form for innspill.

Foreldrene må da vente ca. 1 uke før nemnda kan behandle saken med partene og barneverntjenestens saksbehandlere tilstede .

Hvis fylkesnemnda opprettholder vedtaket, kan det klages videre med stevning til den lokale tingrett.

Der behandles den som hastesak og ett rettsmøte i tingretten finner vanligvis sted innen 4 uker.

En sakkyndig som engasjeres av barneverntjenesten til å utrede sak eller deler av denne, er underlagt de samme lover og regelverk som barneverntjenesten .

I følge barneverntjenesten §4-3, siste ledd, kan de sakkyndige kreve å få samtale med barnet i enerom uten at foreldrene eller andre foresatt er tilstede.

Barnevernloven, kapitel 7 inneholder regler om saksbehandlingen som omfatter tvang og dette er vedtak om omsorgsovertakelse, tilbakeføring av omsorg og institusjonsplassering og skal behandles av fylkesnemnda, som er organisasjonsmessig tilknyttet Barne, Likestillings, og Inkluderingsdepartementet.

Rammer for sakkyndig arbeide i barnevernsaker.

En sakkyndig som utfører arbeide på oppdrag av den kommunale barneverntjenesten eller foreldrene er “engasjert”, mens en som opptrer på vegne av en nøytral instans (fylkesnemnd eller domstol) er “oppnevnt”.

I Stortingsmeldingen nr. 39 (1995 – 1996) sies det følgende: Det er samtidig viktig å erkjenne at åpenhet og stadig fokus på barneverntjenestens arbeide ikke utvikler en kultur som strider imot de alminnelige borgernes verdier og rettsoppfatning

Verdenserklæringen for menneskerettighetene, artikkel 10 understøtter dette:

“Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig av en uavhengig og upartisk domstol når hans eller hennes rettigheter skal fastsettes og når en straffeanklage skal avgjøres“.

Dette stemmer ikke mye med hva vi opplever av saksbehandling, spesielt i fylkesnemnda, der mange av fagdommere og og lekdommere jobber i barnevernet og er nære venner og kolleger med de ansatte i barnevernet.

De sakkyndige utredere får sakspapirene tilsendt fra barnevernet i lang tid i forveien og spørsmålet er da viktig hvor mye dette har å si for rapporten de skal skrive om en bestemt familie, særlig tatt med hensyn til at samtalene med partene kan foregå over telefon eller korte samtaler i hjemmet eller på ett offentlig kontor

DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON ( EMK), artikkel 6 ( 1) lyder slik i norsk oversettelse ,
For å få avgjort sine borgelige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en offentlig og rettferdig rettergangi nnen en rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov .
Dommen skal avsies offentlig , men pressen og offentlighetenkan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingen av hensyn til moralen , den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i ett demokratisk samfunn,når hensyn til ungdom eller partenes privatliv krever det eller i den utstrekning det etter rettens mening det er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet vil skade rettferdighetens interresse .
Fylkesnemda er ett statlig organ på fylkesplan, opprettet med hjemmel i sosialtjenesteloven § 9- 1.
Administrativt er Fylkesnemda underlagt Barne,-og Familiedepartementet og oppfyller ikke kravene om EMK om rettergang .

.

Fylkesnemda- forvaltningsorgan eller domstol.

Fylkesnemdene ble opprettet i 1992 go trådte i verk 1 januar 1993for å styrke barns og foreldres rettigheter .
Men hva har skjedd ?
Ett år etter opprettelsen av disse økte omsorgsovertakelsene med 400 %.

DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON ( EMK), artikkel 6 ( 1) lyder slik i norsk oversettelse ,

For å få avgjort sine borgelige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en offentlig og rettferdig retterganginnen en rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov .
Dommen skal avsies offentlig , men pressen og offentlighetenkan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingen av hensyn til moralen , denoffentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i ett demokratisk samfunn,når hensyn til ungdom eller partenes privatliv krever det eller i den utstrekning det etter rettens mening det er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet vil skade rettferdighetens interresse .
Fylkesnemda er ett statlig organ på fylkesplan, opprettet med hjemmel i sosialtjenesteloven § 9- 1.
Administrativt er Fylkesnemda underlagt Barne,-og Familiedepartementet og oppfyller ikke kravene om EMK om rettergang .

Statens erkjennelse kommer tydelig fram i NOU , 2005,09.
kAP.6.4
RETTEN TIL EN RETTFERDIG RETTERGANG FINNES IGJEN I EN REKKE INTERNASJONALE MENNESKERETTSINSTITUSJONER DER FOKUS SKAL HOLDESDEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON.
Bestemmelsen kommer ikke direkte til anvendelse på barne- og sosialnemdene .
Staten har her trukket den slutning at EMK ikke krever oppfyllelse av artikkel 6(1) for ett førstelinjeorgan som fylkesnemda, fordi avgjørelsen er gitt full etterprøving ved ordinære domstoler som oppfyller konvensjonens krav.

Fylkesmannen , fylkesnemda og rettsinstansene er en sikkerhetsillusjon- det finnes ingen reell klageinstans for barnevernets ulike avgjørelser etter en omdsorgsovertakelse – hverken fylkesmannen eller andre instanser har myndighet til å gripe inn overfor barnevenret i form av overprøving av vedtak , sanksjonsmidler ved lovbrudd, jf bvl§ 2-3, tredje ledd , bvl§6-5 .

I utredningen Barnevernet i Norge NOU 2000, 12 påpekes farene ved dette .
Alle faser ved en barnevernssak som ikke er underlagt kontroll representerer risiko for manglende ivaretakelse av rettsvern og rettsikkerhet .
Det er eft problem at barnevernet i liten grad er underlagt kontroll utenfra.
Anbefalt lesning . Kampen om barnets beste av Nina Langfeldt og Joar Tranøy.

Brev til Advokatforeningen.

Vedr. NOU 2012.5 Bedre beskyttelse for barns utvikling

Høringsuttalelsen er behandlet i

1 . Lov utvalget for familierett

2 . Arv og skifte

Lovutvalget for velferdsrett.

Utvalget anbefaler et nytt prinsipp definert som prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning innføres. Herunder anbefaler utvalget at terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer:

om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling eller opplæring, mishandling eller overgrep) om omsorgspersonenes egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykiske sykdom, rus) er av varig eller forbigående karakter

Her setter utvalget som består av følgende medlemmer:

Utvalget som skal utrede det biologiske prinsipp i barnevernet ble oppnevnt av regjeringen den 18. februar 2011. Utvalget fikk følgende sammensetning:

Barnepsykolog Magne Raundalen Professor Arne Johan Vetlesen Virksomhetsleder for barnevern Erna Bakken Barnevernleder Iben Schier van den Berg Førsteamanuensis Inge Kvaran Fylkesnemndleder Inger Mo Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen Spesialpedagog Sabreen Selvik Advokat Stig Åkenes Johnsen Psykolog Vigdis Bunkholdt Professor Willy-Tore Mørch Førsteamanuensis Øyvind Kvello

Barnepsykolog Magne Raundalen ble, av regjeringen, oppnevnt som utvalgets leder. Utvalgsmedlem Lena Renate Lauritsen Bendiksen trakk seg 3. november 2011. Jurist Ingrid Hustad Hansen var utredningsleder fra utvalgsarbeidets oppstart frem til 9. november 2011. Seniorforsker Cecilie Elisabeth Basberg Neumann bisto utvalget i perioden 18. november 2011 til 20. januar 2012. Therese Kristine Dalsbø var utredningsleder for utvalget gjennom hele perioden.

Utvalget skal utrede problemstillinger i skjæringspunktet mellom barnevernloven og barneloven. Utvalget skal imidlertid ikke utrede det biologiske prinsipps anvendelse i barneloven. Der det er relevant for oppdraget, bør utvalget se hen til vurderinger som gjøres i saker etter barneloven, særlig i saker hvor det er problematikk knyttet til vold, rus, psykiatri mv.

Utvalget setter prinsippet om «Utviklingsfremmende tilknyting « opp imot det biologiske prinsipp.

Kampen for å eliminere eller fjerne det biologiske prinsipp har pågått lenge .

Forunderlig nok støtter Advokaforeningen dette prinsippet som vil sørge for at biologiske foreldre får enda mindre rettsvern.

HRA-N har brukt sterke ord i svaret til dette lovendringsforslaget, noe vi har sett som nødvendig. Departementets forslag vil, om dette blir godkjent, gjøre barn og foreldre totalt rettsløse.

Vår konklusjon(satt på spissen) ble derfor:

Blir innholdet i denne NOU 2012:5 en realitet bør det innføres ett nytt fag i skolen: “hvem skal bli foreldre i fremtiden.” Med påfølgende eksamen siste året på u-skolen, hvor de som ikke består på første forsøk sendes direkte til tvangssterilisering for å unngå at de blir surrogatmødre til den norske stat. Man kan også godt legge ned fylkesnemnd og overføre alle avgjørelser til den enkelte bv-arbeider slik at disse kan avgjøre dette på kontoret uten noen form for behandling hvor man bruker tid og krefter i kampen for barna sine. Vi har lenge sett parallellen mellom dagens Norge og Franco-regimet; og hvordan de hentet barn fra familier som ikke var enige med politikken i Spania. Denne høringen har dessverre bekreftet dette

Ill. Rune Olsen

I 1973 kom det ut en bok som har fått skjebnesvanger betydning for hvordan barnepsykologiske vrangforestillinger er gitt faglig legitimitet. Boken het ”Beyond the best interest of the child”, forfatterne tre høyt anerkjente amerikanske fagfolk, Joseph Goldstein, Anna Freud og Albert Solnit. Den norske oversettelsen ”Barnets rett – eller retten til barnet” med forord av Gerd Hagen, kom ut i 1980 og ble en viktig ideologisk forankring for norske fagfolk som ikke bare mente at biologiske foreldre kunne byttes ut med andre ”psykologiske foreldre”, men også at barn ikke trenger mer en en forelder eller omsorgsperson.

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som merogmindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare. At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd. De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det vekk

Menneskerettjurist Marius Reikeraas uttaler i denne forbindelse :

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt

Pr. idag finnes det ingen kontrollsystem for barnevernets arbeide :

Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.

I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon
Domstolene er underlagt Justisdepartementet . Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet , BLD.

I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.

Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.

Fylkesnemndene er lukket og låst , ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”.

Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert) , og de kan følge de fleste sakene “live”,

(selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).

Fylkesnemnda er lukket og låst.

I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.

I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.

“Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.

Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.

Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.

Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.

Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.

Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter

Fylkesnemda for sosiale saker kan ikke avsi vedtak som innebœrer omsorgsovertakelse , idet EMK setter krav om at slike vedtak bare kan fattes av domstolen .

Høyesterett fastslår i plenumsdommen i Rettstidende 2000 , side 996 at det følger av forrangbestemmelsen § 3 at dersom « det tolkingsresultatsom følger av EMK fremstår som rimelig klart , må norske domstoler legge konvensjonsbestemmelsen til grunn

Ved de fleste barnevernssaker som blir fremmet i fylkesnemda , blir det tilsagt en sakkyndig psykolog som skal utrede foreldre og barn .

Ifølge barnesakkyndig kommisjon skal alle parter i saken vœre enige om valget av psykolog:

Etter Tvistelovens §25-2 kan domstolen oppnevne psykolog , som vil få sitt mandat fra retten .

Foreldrene har full anledning til å legge frem dokumentasjon og til å engasjere sakkyndige på ethvert tidspunkt i egen sak .
Av de ca. 4000 utøvende medlemmer er det ca 100- 150 av disse som er oppført I departementets register for sakkyndige I barne- og familiesaker .

Blandt disse igjen finnes det en mektig gruppe på 11 medlemmer og disse medlemmer ønsker absolutt å fjerne begrepet “ det biologiske prinsipp “ .

Disse er Elisabeth Bache – Hansen , Terje Galtung, Turid Vogt Grinde , Kjell Hagen , Karen Hassel, Otto Heramb, Arne Holtet, Karin Kock , Fredrikke Lynum, Anne Paulsson og Knut Rønbeck og de tror at de besitter det seriøse vurderingsgrunnlaget I alvorlige barnevernssaker og at det taes for mye hensyn til foreldrenes rolle I forhold til barnets beste

Barnevernet i Norge forkuserer temmelig mye på at det er foreldre som skader barna ved seksuelle overgrep, men faktum er at det er under barnevernets omsorg barn blir skadet.

Kommunene har dermed tatt moralsk ansvar og gir unnskyldning til barn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep mens de var under offentlig omsorg.

Det skriver Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Instituttets oversikt viser at tilsammen i underkant av 4000 har søkt om oppreisning, mens 2673 har fått det

alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for dette

Ett eksempel på at barnevernets handlinger ikke har noe med «barnets beste « å gjøre:

Fastlegen som ikke ville være ulv i fåreklær"

Fastlegen i Samnanger kommune, har i følge Bergens Tidende klaget barnevernlederen i kommunen inn til Fylkesmannen. Han har fått en stor del av innbyggerne med seg, i det som synes å være en grunnleggende mistillit til barneverntjenestens arbeid

De biologiske foreldrene er bare surrogater som gjør de praktiske oppgavene for å fø ungene. Statens forlengede arm i omsorgsarbeidet er NAV (Arbeids – og velferdsetaten), helsestasjon, barnehage, skole og selvfølgelig det allestedsnærværende barnevern. Disse legger beslag på over en tredjedel av det norske statsbudsjettet (1.064,9 milliarder kroner for 2013); barnevernet alene, 12 milliarder kroner

følge Grunnlovens § 21, så skal alle dommere avlegge embedsed ovenfor Kongen og sverge troskap til Kongen og Grunnloven. Dommerne skal også avlegge dommerforsikring etter Domstollovens § 60, hvor de forsikrer på ære og tro å dømme rettferdig og sant, i alle rettsaker de er satt til å dømme.

Uten Dommerforsikring og Embedsed, utfylt, innlevert, stemplet på Statsministerens kontor med gyldig stempel og Kongens signatur, så vil ikke dommerne ha en gyldig autorisasjon (bestallningsbrevet) som dommerne får, som bevis på at de er gyldige dommere og kan ta sete som dommer eller dommerfullmektige i et embede lokalisert til Tingrett, Lagmannsrett eller Høyesterett

Når Høyesterett i 2012 på instruks fra regjeringen opphevet dl § 60, er det så alvorlig at man kan miste nattesøvnen.

Det er den svarteste dagen i Norges historie siden 9. april 1940.

For å si det i klartekst. Du er blitt fratatt alle dine rettigheter. Din rettssikkerhet baserer seg ikke lengre på Norges lover, men på nåde fra regjeringen. Hvis du ønsker å ta tilbake makten over Norges lover, er det opp til deg og hver og en av oss å reagere på Høyesteretts kjennelse

.

GATAS PARLAMENT.

Kenneth Larsen i FO advarer mot Gatas PARLAMENT som han kaller initiativtakerne til demostrasjonen mot barnevernet i sAMNANGER

Underlig nok ringer det ingen bjeller hos Kenneth Larsen når det ubehagelige faktum at over halvparten av innbyggerne i Samnanger har hatt meget negative møter med nevnte barnevern.
Jeg håper at det blir en konstruktiv gransking av barnevernet og jeg vil rose initiativtakerne i denne gruppen som ikke hart hvilt en dag , men skrevet brev til de aktuelle myndigheter og at ikke dette blir ett nytt havresekken til bukken opplegg slik vi har sett det før.
Forholdene i barnevernet er under enhver kritikk go de bør granskes .
1. Bruken av bekymringsmeldinger der barnevernet har forårsaket ett angiveri man bare finner i land man ikke ønsker å sammenligne seg med .
Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.
I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.


Saksbehandlingen foregår på følgende måte -
Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.
I stor grad benyttes telefon.
Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.
Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.
Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.
Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.
I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.
Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg MOT

2. Bruk av fylkesnemda som domstol.
Fylkesnemnda har domsmyndighet, men er ikke underlagt de samme regler som domstolene.
1. Domstolene er underlagt Justisdepartementet. Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet, BLD.
2. I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.
3. Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.
4. Fylkesnemndene er lukket og låst, ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”.
5. Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert), og de kan følge de fleste sakene “live”,
6. (selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).
7. Fylkesnemnda er lukket og låst.
8. I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.
9. I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.
10. “Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.
11. Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.
12. Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.
13. Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.
14. Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.
15. Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter.

Dette viser med all tydelighet at barnevernet er statlig og global galskap satt i system med systematiske overgrep og massevoldtekter på familier og ett politisk instrument for Globalismen, som har opprettet EU som verktøy for sin agenda, ETT VERKTØY SOM SAMMEN MED PSYKIATRIEN SYSTEMATISK MEDFØRER TIL SPLITTELSE AV HELE SAMFUNNET, HELT NED TIL DEN MINSTE ENHET, FAMILIEN

Etter EMK, artikkel 6, nr. 1 anføres at fylkesnemda er ett politisk oppnevnt organ , som ikke har rett til å reise spørsmål som vidtgående griper inn i Menneskerettighetene .
Fylkesnemdene er ett politisk organ , som er underlagt Barne, Likestilling og Inkluderingsdepartementet .
Retten til en rettferdig rettergang.
Retten til en rettferdig rettergang finne i en rekke internasjonale menneskerettighetsinstrumenter . Fokus skal holdes påDen EuropeiskeMenneskerettskonvensjonen.
Iandre avgjøresler har EMD KREVET AT ARTIKKEL 6, NR.1 skal bli oppfylt også i førstelinjebehandlingen , altså for fylkesnemdene.
Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet.
Den enkelte skal vœre beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side , go han skal ha mulighet for å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interersser (Eckhoff 1966. 86) .

Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet.
Den enkelte skal vœre beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side , go han skal ha mulighet for å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interersser (Eckhoff 1966. 86) .
. Bruken av sakkyndige psykologer i fylkesnemda og domstolen .
Advokat Sverer Kvilhaug har skrevet en rekke artikler om overgrep og manglende rettsikkerhet og har fokusert spesielt på psykologenes hattebytte i barnevernssaker og hans forslag til bedring av rettsikkerheten til den private part er følgende,
For å go de private parter i en barnevernssak muligheter for en rettferdig retterganger set nødvendig å lage vanntette skott mellom de psykologer som tar oppdrag for barnevernet og de som påtar seg å vœre sakkyundige meddommere for fylkesnemda eller domstolene .
Karantenetiden bør vœre minst 10 år i begge retninger .
Stortingsmelding nr. 39 (1995 – 96), side 17 , spalte 2 Artikkel 10 i Verdenserklœringen for menneskeretttigheter ≤
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes og når en straffeanklage mot han skla avgjøres .
I ett utvalg av 61 saker , som alle ble prøvd i fylkesnemda ble det fattet omsorgsovertakelser i 59 saker .
Feles for de sakkyndige rapporter bortsett fra 5 var at kildegrunnlaget primœrt var basert på barnevernets dokumenter og informanter fra det offentlige hjelpeapparatet .
9 utredninger manglet helt beskrivelser og vurderinger på omsorgssvikt og konkrete påvisninger av hvilke belastniner barna ble utsatt for . 37 av disse utredninger var beskrivelser av biologiske foreldre av antatt psykiske personlighetsavvvik( asosiale trekk, personlighetsforstyrrelse, ego svake,narsissistiske og psykopatiske ).
4 utredninger var basert på beskrivelser av kognitive vansker .
i 38 sakkyndige utredninger finnes det ingen begrunnelse for hvorfor opplysninnger fra vitner som kjenner de biologiske foreldre godt , overhodet ikke er tatt MED

Faktum er at det er opprettelsen av flere og flere ansatte i barnevernet og rettsapparatet som er mest viktig .
I lang tid har mange lurt på hvorfor politikere og barnevernet er så ivrige etter å fjerne barn fra foreldre, litt etter litt har det kommet for en dag at mange av fosterforeldrene som fikk barna var banevernernes slekt, venner, partikollega og andre innen systemet.
Barnevernsjef Else Karin Bukkøy (61) i Time kommune skriver 17. november 2011, sitat (med vår utheving):
I denne tiden ble saksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det i venneflokken på fritid.
Med det er vel katta ute av sekken og Barne- og familiedepartementet, Bufdir, Bufetat og barnevernet fremstår som løgnere ved å lage lovetekster og retningslinjer som forespeiler folket at man alltid søker etter fosterhjem i barnets storfamilie først og deretter er habile ved valg av fosterhjem. Bak ryggen på folk har barnevernet ansatte sin egen slekt, kollega og venner som fosterforeldre til barn som de har tatt fra FAMILIENE

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001…. ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for DETTE

Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden. Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer. I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001.

BREV TIL BARNEOMBUD ANNE LINDMOE.

Jeg hørte ett interju med Dem tidligere vedrørende bekymringsmeldinger fra barnehagene i Norge og at etter Deres mening burde prosenten av bekymringsmeldingene som utgår derfra kun er 18 % og burde vœre adskillig høyere.

Jeg ønsker å stille ett spørsmål angående dette : Hvorfor er biologiske foreldre kriminaliserte på denne måten når den store gruppen av barn som har fått erstatning for seksuelle overgrep fram til 1980 er overgripere innen fosterhjm, barnehjem og INSTITUSJONER noe som kun er toppen av isfjellet .

Barnevernet har skapt en stat av angivere:

Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascist ånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.

Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med. Så nå blir det vel fritt frem for enhver å anmelde medlemmer av det mosaiske trossamfunn som omskjærer sine guttebarn, fordi de ikke liker religionen. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda

Er Norge mønsterlandet for Den Nye Verdensorden så er Marx og Lenins drøm om verdensomfattende sosialisme, som definert i den Andre Internasjonalen, ikke så langt unna sin oppfyllelse, men den virker å ha noen tyranniske sider denne nye orden i verden som alle snakker om.
Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.

I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.

Saksbehandlingen foregår på følgende måte -

Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.

I stor grad benyttes telefon.

Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.

Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.

Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.

I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.

Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg mot.
Marius Reikeraas uttaler :

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt

Når det gjelder bruk av sakkyndige psykolger brukes i hovedsak de som velger å innta samme standpunkt som barnevernet .

Som regel velger barnevernstjenesten selv på en suveren måte hvilke sakkyndige man ønsker å bruke. Dette kan skape store rettsikkerhetsmessige problem. Erfaringene viser at barnevernet stort sett benytter sakkyndige som barnevernet er fornøyd med, og de er fornøyd med de sakkyndige som har en tilnærmet lik oppfatning av en sak som de selv

Boken het ”Beyond the best interest of the child”, forfatterne tre høyt anerkjente amerikanske fagfolk, Joseph Goldstein, Anna Freud og Albert Solnit.

Den norske oversettelsen ”Barnets rett – eller retten til barnet” med forord av Gerd Hagen, kom ut i 1980 og ble en viktig ideologisk forankring for norske fagfolk som ikke bare mente at biologiske foreldre kunne byttes ut med andre ”psykologiske foreldre”, men også at barn ikke trenger mer en en forelder eller omsorgsperson. Boken var ikke basert på empiriske studier, men på fagfolks holdninger nedfelt seg over lengre tid.

Det negative syn på den biologiske kjernefamilien er ikke nytt. Norske fagfolk som har innflytelse i konkrete barnevernsaker og på utdannelsen av blivende saksbehandlere i psykonomenes demokratur forfekter slike syn som psykolog Vigdis Bunkholt gjør når hun uttaler at det biologiske prinsipp forhindrer barnevernet i å bryte båndene raskere.
For å forstå hvordan og hvorfor barnevernet opptrer som det gjør – i en mengde enkeltsaker, men også i mediasammenhenger hvor man fritt kan propagandere for umenneskelige holdninger – er det viktig å være klar over tenkningen som ligger i bunnen av barnevernets ideologi. Psykolog Katrin Koch som er ansvarlig for psykologforeningens bukk- og havresekkutdanning av sakkyndige har ved flere anledninger uttalt seg negativt om de biologiske båndene. Det virkelig ironiske er at psykologer ikke forstår hvilke skadevirkninger som påføres barn ved at de mest grunnleggende båndene slites over og ødelegges. At fagfolk ikke forstår hvilken destruktiv rolle de har, er dessverre ingen gåte. I tillegg er fagfolkene frekke nok til å påstå at biologiske bånd står for sterkt. I sin struktur ikke ulikt påstandene om at en fra systemhold ubeskyttet samværsrett står for sterkt rettslig og politisk

Når det gjelder dommere som sitter og avsier dommer over mennesker har det etterhvert kommet frem en del sjokkerende informasjon takket vœre ildskjeler som jurist Hermann Berge.

Dommer avsagt av disse dommerne vil da være komplett ugyldige, altså såkalte nulliteter som det heter på fagspråket.

Hvor mange slike ugyldige dommer som er avsagt under årenes løp kan bare overlates til fantasien. Men selv om dommene er falske og ugyldige så er konsekvensen for de dømte virkelig nok. Vår oppfatning om rettsstaten er altså en gjennomført ILLUSJON basert på et ufattelig antall UGYLDIGE rettsavgjørelser

Når det gjelder langtidsvirkningen hos barnevernsbarn er statistikken nedslående.

3 av 4 barn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år. Høyere dødelighet. Flere begår selvmord. De savner nære relasjoner også som voksne. 3 av 10 barnevernsbarn klarer seg i voksenlivet, hvilket betyr at 70 % ikke gjør det.

Rapporten for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.

Det er ganske mange liv tapt som en konsekvens av utøvende inkompetanse, manglende forståelse, evne til empati og respekt for menneskers eksistens, deres behov og kjærlighet og rett til å leve

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for dette!

http://www.nibr.no/pub109

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts “omsorg”!

Hvem er det som er den øverste ansvarlige Martha thorkildsen

Når det gjelder forskning om barn som blir revet ut av sine hjem ikke_eksisterende fra barnevernets side .

Den engelske psykiateren John Bowlby skrev allerede i 1960- årene en del skrifter som belyste følelsene til barn som ble fjernet fra sine foreldre og familie for øvrig.

Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling

INSTITUSJONSBARN.

Jeg var 2 år da jeg ble satt under statlig “omsorg” Begrunnelsen har jeg fått vite nå, mine foreldre kranglet og noen hadde sendt en bekymrigsmelding til barnevernet.

\I dag har jeg ikke kontakt med mor og far, det skyldes at jeg i 16 år bare kunne brevveksle med dem. Det er veldig sårt for meg, jeg husker godt den dagen jeg ble 18 år og banket på min mors dør.

Hun kjente meg ikke igjen med en gang, det gjorde ikke jeg heller. Husker veldig godt at min mor falt sammen i gråt og etter en stund begynte å si sannheten. Nok om det akkurat det samme skjedde da jeg oppsøkte min far, han var sønderknust og sa det samme som min mor.

Jeg ble sjokkert over hva han sa til meg. Det burde ikke være mulig å ta meg pga en krangel, men det er sannheten. Jeg kommer tilbake til mor og far litt senere.

Som sagt var jeg 2 år da jeg havnet på min første bv-instutisjon, jeg hadde da ikke begrep om hva som skjedde.

Årene gikk, jeg var 11 da jeg ble flyttet til en annen instutisjon, jeg forsto mer, men ikke hvorfor jeg ikke fikk besøk av mor og far.

Vi var ca 15 stk der og alle på min alder da, 11 år, jeg kan huske gråt, bønn om hjelp osv men vi fikk beskjed om at nå skulle det være stille.

Under dette oppholdet fikk jeg min første anelse om at vi jenter var bedre enn guttene. Jeg ble stolt helt til jeg fant ut hvorfor. Jeg kommer ikke til å legge noe imellom nå, men fitta mi var mer verdt enn meg.

Jeg ble syk og havnet på min tredje instutisjon 14 år gammel. Da begynte hælvetet.



Fitte var tingen til de ansatte og de visste hvordan ei fitte skulle utnyttes jeg kan love dere alle at vi lå i frykt hver kveld.

Dette skjedde regelmessig, det minste brudd på ordensreglene betydde et knull. Jeg vet ikke hvordan vi klarte dette, men i dag kan jeg si med hånden på hjertet at jeg kan telle de jeg vokste opp med på en hånd.

I dag har jeg ikke kontakt med mor eller far, de kjenner meg ikke. Ikke deres feil, de prøvde og prøvde har de sagt uten at jeg kan dokumentere det.

I 1989 ble jeg myndig og valgte å gå på folkehøyskole, det var en fryd for meg. Der traff jeg også en som skulle være med på å hjelpe meg ut av traumene, Han har nokså samme erfaring som meg med tanke på instutisjoner .
Det jeg ser i dag er at jeg har mistet all kontakt med slekten min og at den ballasten jeg fikk fra det offentlige ikke har hjulpet et grann.

Det er veldig trist nå å tenke på de fine jentene og guttene jeg møtte på livets vei, jeg skjønner dere veldig godt når dere valgte denne utveien, å jeg har vært inne på tanken selv mange ganger

Hilsen meg.

Annonse