BREV TIL SENTRALENHETEN FOR FYLKESNEMDENE.

Nina Langfeldt go Joar Tranøy har skrevet en meget god og informativ bok som absolutt alle som jobber innen barnevern burde lese.
Boken har tittelen , Kampen om barnets BESTE

Sitat, Det følgende gjengir og kommenterer statistikk fra Statistisk Sentralbyråmedio juni 2012 vedr. plasseringer , hjelpetiltak og omsorgsplasseringer i perioden 2007- 2011.

52100 barn var involvert i barnevernet fra økonomisk støtte til tvungen plassering i fosterhjem .
Klienttall i 2011 – 2300 barn go urge flere enn året før, en økning på 5 %, i samme tidsperiode økte antallet ansatte i barnevernet med 14 % på landsbasis .
Tall fra SSB – antallet årsverk i barneverntjenesten økte fra 2360 årsverk- 3294 årsverk, hvilket betyr en økning på 40 %.
Driftsutgifter fra 2010- 2011 var over en milliard kroner.
Totale driftsutgiftervar 8,8 milliarder som skyldes hovedsaklig økningen i lønnsutgifter.
Antall undersøkelser basert på bekymringsmeldinger har eksplodert fra 27850 i 2008 til 35100 i 2011.

Fylkesnemdene ble opprettet i 1993 for å syrke menneskerettighetene for barn og deres foreldre, dette medførte at omsorgsovertakelsene økte med 400 % ett år etter at fylkesnemdene ble tatt i bruk .
Da lov om barnevernav 1953 var aktuelt var det fra 1970 – 1979 ca.3,6 saker av barnevernsloven som ble behandlet i retten .
I 1995 var dette økt til 190 på landsbasis, dette tyder på at opprettelsen av fylkesnemdene kun hadde en hensikt , nemlig å knuse familien som byggestei i samfunnet .

Det underlige med fylksnemdene er at de skal vœre uavhengige forvaltningsorgan , som administrativt ligger under Barne – og Familiedepartementet , men som i 2010 ble administrativt adskilt fra departementet.Mitt spørsmål er da , hvordan er det mulig at fylkesnemda opptrer som en domstol når det står tydelig beskrevet at dette er en domstollignende førsteinstansbehandling , som foretar de mest alvorlige inngrep mot enkeltmennesket .
NOU.2005.09 om Ressursbruk og Rettsikkerhet står det følgende ,
Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter . Fokus skal her holdes på Den Europeiske Menneskertsskonvensjon artikkel 6 , nr. 1

Bestemmelsene kommer ikke direkte til anvendelse på barne – og sosialnemdenes vedtak. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemdene er i samsvar med bestemmelsen .
Staten har altså trukket den slutning at så lenge tingretten er ett tribunal, som kan overprøve fylkesnemdas vedtak, så gjør det ingenting selv ikke oppfyller kravene til EMK , ARTIKKEL 6, NR. 1 .

Den uropeiske menneskerettsdomstolen sier det motsatte .
Den sier nemlig at EMK, artiikel 6 (1)dekker hele prossessen som er avgjørende for ens borgelige erttigheter og plikter .
Så lenge organet har til behandling en avgjørelse som faller innenfor konvensjonen , så gjelder EMK , artikkel 6 ( 1) og som vi vet gjelder alle saker som fylkesnemdabehandler rundt omsorgsovertakelse , en rettighet som faller innenfor artikkel 8 som er lagt til grunn for respekten for familielivet , inngår det en rett til samvœr mellom barn og sine biologiske foreldre .
Norge er forpliktet gjenom undertegnelsen av EMK TIL AT STATEN IKKE SELV KRENKER DISSE MENESKERETTENE .
Norge er ogßa forpliktet til å ta i bruk alle de midler staten har til rådighet til å beskytte sine borgere mot krenkelser av EMK .

Norge er i EMD dømt for brudd på menenskerettigeheter bl.a i saken Sanchez Cardenasv Norway, her var EMD KRYSTALLKLAR FOR AT man IKKE KUNNE LEGGE HINDRINGINGER I VEIEN FOR SAMVŒR MELLOM FAR OG SØNN GRUNNET UDOKUMENTERTE PÅSTANDER FRA BARNETS MOR

Behandlingen i Fylkesnemda blir betegnet som en prossesuell bastard , hvor man holder seg til sivilprossessens regler så langt de holder
Prossessen er en prossssanarki med ett sammensuruium av bevisførsel , lesing av dokumenter som er skriftlige meningsytringer , ensrettede vitneopptegnelser , der vitneførsel av foreldre og barn ikke blir tillagt noen som helst betydning.

Der sitter sakkyndige meddommere , som arbeider på begge sider av bordet , som betalt dommer i nemda og betalt sakkyndig av barneveret på den andre siden.
Fylkesnemda er barnevernets forlengede arm go barnevernets egen domstol

Eksempel, Svanhild Jensen fra Kvœnangen i Nord -Tromsble erklœrt psykisk utviklingshemmet av barnevernets sakkyndige og barnevernet konkluderte med at hun var uegnet til å ta vare på sine barn .
I april 2003 hentet barnevern go polite barna hos besteforeldrene.

Barnevernets sakkyndige Trond Bruun- Hansen og Trond Skjœveland fastholdt at Svanhild var mentalt tilbakestående , hade IQ som ett barn og var uten omsorgsevne for sine barn.

Svanhilds advokat , Annette Lillengen engasjerte sakkyndig Joar Tranøy og sakkyndig Lena Hellblom Sjøgren, som mente at Svanhild var i utmerket stand til å ta vare på sine barn.

Svanhild hadde ett meget godt skussmål av alle hun hadde vœrt i kontakt med, i forbindelse med skole arbeide m.m.
Den siste utredningen ble totalt oversett .

Anke 24.november 2003- Norges høyesterett 03-00310 A 08
Lagmannsretten tillegger ingen vekt på de siste sakkyndige , helelr ikke på de 12 vitner som vitnet positivt om Svanhild.
2 av Lagmannserttens dommere var inhabile.
1. Meddommer – sjef for barneverntjenesten i en kommune i samme fylke som den barneverntjenesten som var part i saken
2. Lagdommer – satt i samme dommerpanel som barnevernets sakkyndige uken før .
( Kilde . Kampen om barnets beste )

UTVALG OG KILDER .

Utvalget består av 61 saker som alle ble prøvd i fylkesnemda.
Sakene er fra 2000- 2012, det ble fattet omsorgsovertakelse i 59 saker.
Felles for de sakkyndige rapporter , bortsett fra 5, er kildegrunnlaget hovedsaklig basert på barnevernets dokumenter og informanter fra det offentlige hjelpeapparater, vitner som vitnet for den private part ble neglisjert .+
9 utredninger manglet helt beskrivelser og vurderinger på omsorgssvikt, det manglet konkrete av hvilke belastninger barna skulle ha vœrt utsatt for i sine hjem.
37 utredninger var beskrivelse av psykiske personlighetsavvik, men kun i 5 tilfeller var det snakk om en psykiatrisk diagnose.
Kampen for barnets beste av Joar Tranøy og Nina Langfeldt

Vist 307 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Veldig trist når demokratiet fungerer så dårlig at barn lider. De forstår ikke hvorfor de blir fratatt mamma og pappa. Uskyldige barn blir rammet. Det må bli mulig for foreldre og barn å ha kontakt med hverandre. En menneskerett for barn å ha kontakt med sine biologiske foreldre
Merkelig av politikere å ikke vise engasjement

Senterpartiet Lundteigen har en fast avtale med barnevernet att han bruker fosterbarn som gratis arbeidskraft ved siden av en fet lønning i form av penger fra staten ,
Ved siden av dette er også saken at ca. 50 % av dommerne overhodet ikke har undertegnet ed og dommerforsikringer
Det er oppsiktsvekkende informasjon jurist Herman Berge nå nylig har publisert.

Ifølge Berge sitter over halvparten av landets 800 dommere uten å ha gyldige dommerpapirer!

Dommer avsagt av disse dommerne vil da være komplett ugyldige, altså såkalte nulliteter som det heter på fagspråket.

FYLKSNEMDENE FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER.
SENTRALENHETEN.

Det vises til deres brev mottatt 9 august 2013.
Fylkesnemdene er domstollignende forvaltningsorganer som er hjemlet i barnevernloven.
Fylkesnemdene har vedtaksmyndighet i tvangssakene etter barneloven, helse – og omsorgstjenesteloven og smittevernloven.
Barnevernloven go stortingets budsjettvedtak danner rammen for fylkesnemdenes virksomhet.
Sentralenheten er opptatt av at det arbeidet som utøves av fylkesnemdene har høy kvalitet.
Fylkesnemdene söker å følge de lover, regler og normdannende rettspraksis som gjelder for fylkesnemdenes område.
Det er vår oppfatning at rettsikkerheten i de saker som behandles av fylkesnemda for barnevern og sosiale saker er god.
Sentralenheten vil presisere at årsakentil at saker som behandles av fylkesnemda ikke er åpen for innsyn fra andre enn de involverte parterer på grunn av taushetsplikten i disse sakene.
Som i domstolene og etter tvisteloven og barnevernloven legges det også i fylkesnemdenes saksbehandling til retet for at saksbehandlingen skal vœre betryggende rask og tillittskapende.
For å uppnå dette angir barnevernsloven § 7-3 bl.a at fylkesnemda skla sørge for at partene i en sak skal likebehandles og bli hørt.
Dette medfører bl.a at partene skal få anledning til å argumentere fopr sin sak og føre bevis samt at de skal få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis.
Det er riktig at det ikke foretaes nedskriving og dokumentasjon av alt som blir sagt i løpet av forhandlingsmøtene.
Disse møtene er preget av i stor grad av muntlighet.
Nendsleder vil imidlertid notere det mest nødvendige og har ansvar for at saksbehandlingen står i forhold til det som avgjøres.
Dette må sees i sammenheng med at saker som kommer til behandling i fylkesnemda for barnevern og soiale saker allerede bygger på ett stort og gjennomarbeidet skriftlig materiale.
Itillegg er det ett krav i barnevernloven at partene skal bli hørt, normalt ved muntlige forklaringer.

Med vennlig hilsen
Pernille Pettersen Smith Ove Abrahamsen
Direktør Seniorrådgiver

Annonse

Nye bilder