Brev til Advokatforeningen.

Vedr. NOU 2012.5 Bedre beskyttelse for barns utvikling

Høringsuttalelsen er behandlet i

1 . Lov utvalget for familierett

2 . Arv og skifte

Lovutvalget for velferdsrett.

Utvalget anbefaler et nytt prinsipp definert som prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning innføres. Herunder anbefaler utvalget at terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer:

om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling eller opplæring, mishandling eller overgrep) om omsorgspersonenes egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykiske sykdom, rus) er av varig eller forbigående karakter

Her setter utvalget som består av følgende medlemmer:

Utvalget som skal utrede det biologiske prinsipp i barnevernet ble oppnevnt av regjeringen den 18. februar 2011. Utvalget fikk følgende sammensetning:

Barnepsykolog Magne Raundalen Professor Arne Johan Vetlesen Virksomhetsleder for barnevern Erna Bakken Barnevernleder Iben Schier van den Berg Førsteamanuensis Inge Kvaran Fylkesnemndleder Inger Mo Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen Spesialpedagog Sabreen Selvik Advokat Stig Åkenes Johnsen Psykolog Vigdis Bunkholdt Professor Willy-Tore Mørch Førsteamanuensis Øyvind Kvello

Barnepsykolog Magne Raundalen ble, av regjeringen, oppnevnt som utvalgets leder. Utvalgsmedlem Lena Renate Lauritsen Bendiksen trakk seg 3. november 2011. Jurist Ingrid Hustad Hansen var utredningsleder fra utvalgsarbeidets oppstart frem til 9. november 2011. Seniorforsker Cecilie Elisabeth Basberg Neumann bisto utvalget i perioden 18. november 2011 til 20. januar 2012. Therese Kristine Dalsbø var utredningsleder for utvalget gjennom hele perioden.

Utvalget skal utrede problemstillinger i skjæringspunktet mellom barnevernloven og barneloven. Utvalget skal imidlertid ikke utrede det biologiske prinsipps anvendelse i barneloven. Der det er relevant for oppdraget, bør utvalget se hen til vurderinger som gjøres i saker etter barneloven, særlig i saker hvor det er problematikk knyttet til vold, rus, psykiatri mv.

Utvalget setter prinsippet om «Utviklingsfremmende tilknyting « opp imot det biologiske prinsipp.

Kampen for å eliminere eller fjerne det biologiske prinsipp har pågått lenge .

Forunderlig nok støtter Advokaforeningen dette prinsippet som vil sørge for at biologiske foreldre får enda mindre rettsvern.

HRA-N har brukt sterke ord i svaret til dette lovendringsforslaget, noe vi har sett som nødvendig. Departementets forslag vil, om dette blir godkjent, gjøre barn og foreldre totalt rettsløse.

Vår konklusjon(satt på spissen) ble derfor:

Blir innholdet i denne NOU 2012:5 en realitet bør det innføres ett nytt fag i skolen: “hvem skal bli foreldre i fremtiden.” Med påfølgende eksamen siste året på u-skolen, hvor de som ikke består på første forsøk sendes direkte til tvangssterilisering for å unngå at de blir surrogatmødre til den norske stat. Man kan også godt legge ned fylkesnemnd og overføre alle avgjørelser til den enkelte bv-arbeider slik at disse kan avgjøre dette på kontoret uten noen form for behandling hvor man bruker tid og krefter i kampen for barna sine. Vi har lenge sett parallellen mellom dagens Norge og Franco-regimet; og hvordan de hentet barn fra familier som ikke var enige med politikken i Spania. Denne høringen har dessverre bekreftet dette

Ill. Rune Olsen

I 1973 kom det ut en bok som har fått skjebnesvanger betydning for hvordan barnepsykologiske vrangforestillinger er gitt faglig legitimitet. Boken het ”Beyond the best interest of the child”, forfatterne tre høyt anerkjente amerikanske fagfolk, Joseph Goldstein, Anna Freud og Albert Solnit. Den norske oversettelsen ”Barnets rett – eller retten til barnet” med forord av Gerd Hagen, kom ut i 1980 og ble en viktig ideologisk forankring for norske fagfolk som ikke bare mente at biologiske foreldre kunne byttes ut med andre ”psykologiske foreldre”, men også at barn ikke trenger mer en en forelder eller omsorgsperson.

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som merogmindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare. At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd. De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det vekk

Menneskerettjurist Marius Reikeraas uttaler i denne forbindelse :

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt

Pr. idag finnes det ingen kontrollsystem for barnevernets arbeide :

Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.

I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon
Domstolene er underlagt Justisdepartementet . Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet , BLD.

I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.

Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.

Fylkesnemndene er lukket og låst , ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”.

Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert) , og de kan følge de fleste sakene “live”,

(selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).

Fylkesnemnda er lukket og låst.

I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.

I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.

“Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.

Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.

Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.

Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.

Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.

Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter

Fylkesnemda for sosiale saker kan ikke avsi vedtak som innebœrer omsorgsovertakelse , idet EMK setter krav om at slike vedtak bare kan fattes av domstolen .

Høyesterett fastslår i plenumsdommen i Rettstidende 2000 , side 996 at det følger av forrangbestemmelsen § 3 at dersom « det tolkingsresultatsom følger av EMK fremstår som rimelig klart , må norske domstoler legge konvensjonsbestemmelsen til grunn

Ved de fleste barnevernssaker som blir fremmet i fylkesnemda , blir det tilsagt en sakkyndig psykolog som skal utrede foreldre og barn .

Ifølge barnesakkyndig kommisjon skal alle parter i saken vœre enige om valget av psykolog:

Etter Tvistelovens §25-2 kan domstolen oppnevne psykolog , som vil få sitt mandat fra retten .

Foreldrene har full anledning til å legge frem dokumentasjon og til å engasjere sakkyndige på ethvert tidspunkt i egen sak .
Av de ca. 4000 utøvende medlemmer er det ca 100- 150 av disse som er oppført I departementets register for sakkyndige I barne- og familiesaker .

Blandt disse igjen finnes det en mektig gruppe på 11 medlemmer og disse medlemmer ønsker absolutt å fjerne begrepet “ det biologiske prinsipp “ .

Disse er Elisabeth Bache – Hansen , Terje Galtung, Turid Vogt Grinde , Kjell Hagen , Karen Hassel, Otto Heramb, Arne Holtet, Karin Kock , Fredrikke Lynum, Anne Paulsson og Knut Rønbeck og de tror at de besitter det seriøse vurderingsgrunnlaget I alvorlige barnevernssaker og at det taes for mye hensyn til foreldrenes rolle I forhold til barnets beste

Barnevernet i Norge forkuserer temmelig mye på at det er foreldre som skader barna ved seksuelle overgrep, men faktum er at det er under barnevernets omsorg barn blir skadet.

Kommunene har dermed tatt moralsk ansvar og gir unnskyldning til barn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep mens de var under offentlig omsorg.

Det skriver Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Instituttets oversikt viser at tilsammen i underkant av 4000 har søkt om oppreisning, mens 2673 har fått det

alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for dette

Ett eksempel på at barnevernets handlinger ikke har noe med «barnets beste « å gjøre:

Fastlegen som ikke ville være ulv i fåreklær"

Fastlegen i Samnanger kommune, har i følge Bergens Tidende klaget barnevernlederen i kommunen inn til Fylkesmannen. Han har fått en stor del av innbyggerne med seg, i det som synes å være en grunnleggende mistillit til barneverntjenestens arbeid

De biologiske foreldrene er bare surrogater som gjør de praktiske oppgavene for å fø ungene. Statens forlengede arm i omsorgsarbeidet er NAV (Arbeids – og velferdsetaten), helsestasjon, barnehage, skole og selvfølgelig det allestedsnærværende barnevern. Disse legger beslag på over en tredjedel av det norske statsbudsjettet (1.064,9 milliarder kroner for 2013); barnevernet alene, 12 milliarder kroner

følge Grunnlovens § 21, så skal alle dommere avlegge embedsed ovenfor Kongen og sverge troskap til Kongen og Grunnloven. Dommerne skal også avlegge dommerforsikring etter Domstollovens § 60, hvor de forsikrer på ære og tro å dømme rettferdig og sant, i alle rettsaker de er satt til å dømme.

Uten Dommerforsikring og Embedsed, utfylt, innlevert, stemplet på Statsministerens kontor med gyldig stempel og Kongens signatur, så vil ikke dommerne ha en gyldig autorisasjon (bestallningsbrevet) som dommerne får, som bevis på at de er gyldige dommere og kan ta sete som dommer eller dommerfullmektige i et embede lokalisert til Tingrett, Lagmannsrett eller Høyesterett

Når Høyesterett i 2012 på instruks fra regjeringen opphevet dl § 60, er det så alvorlig at man kan miste nattesøvnen.

Det er den svarteste dagen i Norges historie siden 9. april 1940.

For å si det i klartekst. Du er blitt fratatt alle dine rettigheter. Din rettssikkerhet baserer seg ikke lengre på Norges lover, men på nåde fra regjeringen. Hvis du ønsker å ta tilbake makten over Norges lover, er det opp til deg og hver og en av oss å reagere på Høyesteretts kjennelse

.

Vist 263 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder