GATAS PARLAMENT.

Kenneth Larsen i FO advarer mot Gatas PARLAMENT som han kaller initiativtakerne til demostrasjonen mot barnevernet i sAMNANGER

Underlig nok ringer det ingen bjeller hos Kenneth Larsen når det ubehagelige faktum at over halvparten av innbyggerne i Samnanger har hatt meget negative møter med nevnte barnevern.
Jeg håper at det blir en konstruktiv gransking av barnevernet og jeg vil rose initiativtakerne i denne gruppen som ikke hart hvilt en dag , men skrevet brev til de aktuelle myndigheter og at ikke dette blir ett nytt havresekken til bukken opplegg slik vi har sett det før.
Forholdene i barnevernet er under enhver kritikk go de bør granskes .
1. Bruken av bekymringsmeldinger der barnevernet har forårsaket ett angiveri man bare finner i land man ikke ønsker å sammenligne seg med .
Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.
I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.


Saksbehandlingen foregår på følgende måte -
Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.
I stor grad benyttes telefon.
Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.
Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.
Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.
Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.
I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.
Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg MOT

2. Bruk av fylkesnemda som domstol.
Fylkesnemnda har domsmyndighet, men er ikke underlagt de samme regler som domstolene.
1. Domstolene er underlagt Justisdepartementet. Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet, BLD.
2. I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.
3. Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.
4. Fylkesnemndene er lukket og låst, ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”.
5. Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert), og de kan følge de fleste sakene “live”,
6. (selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).
7. Fylkesnemnda er lukket og låst.
8. I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.
9. I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.
10. “Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.
11. Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.
12. Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.
13. Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.
14. Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.
15. Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter.

Dette viser med all tydelighet at barnevernet er statlig og global galskap satt i system med systematiske overgrep og massevoldtekter på familier og ett politisk instrument for Globalismen, som har opprettet EU som verktøy for sin agenda, ETT VERKTØY SOM SAMMEN MED PSYKIATRIEN SYSTEMATISK MEDFØRER TIL SPLITTELSE AV HELE SAMFUNNET, HELT NED TIL DEN MINSTE ENHET, FAMILIEN

Etter EMK, artikkel 6, nr. 1 anføres at fylkesnemda er ett politisk oppnevnt organ , som ikke har rett til å reise spørsmål som vidtgående griper inn i Menneskerettighetene .
Fylkesnemdene er ett politisk organ , som er underlagt Barne, Likestilling og Inkluderingsdepartementet .
Retten til en rettferdig rettergang.
Retten til en rettferdig rettergang finne i en rekke internasjonale menneskerettighetsinstrumenter . Fokus skal holdes påDen EuropeiskeMenneskerettskonvensjonen.
Iandre avgjøresler har EMD KREVET AT ARTIKKEL 6, NR.1 skal bli oppfylt også i førstelinjebehandlingen , altså for fylkesnemdene.
Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet.
Den enkelte skal vœre beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side , go han skal ha mulighet for å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interersser (Eckhoff 1966. 86) .

Torstein Eckhoffs definisjon av rettsbegrepet.
Den enkelte skal vœre beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side , go han skal ha mulighet for å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interersser (Eckhoff 1966. 86) .
. Bruken av sakkyndige psykologer i fylkesnemda og domstolen .
Advokat Sverer Kvilhaug har skrevet en rekke artikler om overgrep og manglende rettsikkerhet og har fokusert spesielt på psykologenes hattebytte i barnevernssaker og hans forslag til bedring av rettsikkerheten til den private part er følgende,
For å go de private parter i en barnevernssak muligheter for en rettferdig retterganger set nødvendig å lage vanntette skott mellom de psykologer som tar oppdrag for barnevernet og de som påtar seg å vœre sakkyundige meddommere for fylkesnemda eller domstolene .
Karantenetiden bør vœre minst 10 år i begge retninger .
Stortingsmelding nr. 39 (1995 – 96), side 17 , spalte 2 Artikkel 10 i Verdenserklœringen for menneskeretttigheter ≤
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes og når en straffeanklage mot han skla avgjøres .
I ett utvalg av 61 saker , som alle ble prøvd i fylkesnemda ble det fattet omsorgsovertakelser i 59 saker .
Feles for de sakkyndige rapporter bortsett fra 5 var at kildegrunnlaget primœrt var basert på barnevernets dokumenter og informanter fra det offentlige hjelpeapparatet .
9 utredninger manglet helt beskrivelser og vurderinger på omsorgssvikt og konkrete påvisninger av hvilke belastniner barna ble utsatt for . 37 av disse utredninger var beskrivelser av biologiske foreldre av antatt psykiske personlighetsavvvik( asosiale trekk, personlighetsforstyrrelse, ego svake,narsissistiske og psykopatiske ).
4 utredninger var basert på beskrivelser av kognitive vansker .
i 38 sakkyndige utredninger finnes det ingen begrunnelse for hvorfor opplysninnger fra vitner som kjenner de biologiske foreldre godt , overhodet ikke er tatt MED

Faktum er at det er opprettelsen av flere og flere ansatte i barnevernet og rettsapparatet som er mest viktig .
I lang tid har mange lurt på hvorfor politikere og barnevernet er så ivrige etter å fjerne barn fra foreldre, litt etter litt har det kommet for en dag at mange av fosterforeldrene som fikk barna var banevernernes slekt, venner, partikollega og andre innen systemet.
Barnevernsjef Else Karin Bukkøy (61) i Time kommune skriver 17. november 2011, sitat (med vår utheving):
I denne tiden ble saksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det i venneflokken på fritid.
Med det er vel katta ute av sekken og Barne- og familiedepartementet, Bufdir, Bufetat og barnevernet fremstår som løgnere ved å lage lovetekster og retningslinjer som forespeiler folket at man alltid søker etter fosterhjem i barnets storfamilie først og deretter er habile ved valg av fosterhjem. Bak ryggen på folk har barnevernet ansatte sin egen slekt, kollega og venner som fosterforeldre til barn som de har tatt fra FAMILIENE

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001…. ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for DETTE

Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden. Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer. I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001.

Vist 249 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder