BREV TIL BARNEOMBUD ANNE LINDMOE.

Jeg hørte ett interju med Dem tidligere vedrørende bekymringsmeldinger fra barnehagene i Norge og at etter Deres mening burde prosenten av bekymringsmeldingene som utgår derfra kun er 18 % og burde vœre adskillig høyere.

Jeg ønsker å stille ett spørsmål angående dette : Hvorfor er biologiske foreldre kriminaliserte på denne måten når den store gruppen av barn som har fått erstatning for seksuelle overgrep fram til 1980 er overgripere innen fosterhjm, barnehjem og INSTITUSJONER noe som kun er toppen av isfjellet .

Barnevernet har skapt en stat av angivere:

Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascist ånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.

Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med. Så nå blir det vel fritt frem for enhver å anmelde medlemmer av det mosaiske trossamfunn som omskjærer sine guttebarn, fordi de ikke liker religionen. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda

Er Norge mønsterlandet for Den Nye Verdensorden så er Marx og Lenins drøm om verdensomfattende sosialisme, som definert i den Andre Internasjonalen, ikke så langt unna sin oppfyllelse, men den virker å ha noen tyranniske sider denne nye orden i verden som alle snakker om.
Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.

I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.

Saksbehandlingen foregår på følgende måte -

Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.

I stor grad benyttes telefon.

Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.

Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.

Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.

I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.

Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg mot.
Marius Reikeraas uttaler :

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt

Når det gjelder bruk av sakkyndige psykolger brukes i hovedsak de som velger å innta samme standpunkt som barnevernet .

Som regel velger barnevernstjenesten selv på en suveren måte hvilke sakkyndige man ønsker å bruke. Dette kan skape store rettsikkerhetsmessige problem. Erfaringene viser at barnevernet stort sett benytter sakkyndige som barnevernet er fornøyd med, og de er fornøyd med de sakkyndige som har en tilnærmet lik oppfatning av en sak som de selv

Boken het ”Beyond the best interest of the child”, forfatterne tre høyt anerkjente amerikanske fagfolk, Joseph Goldstein, Anna Freud og Albert Solnit.

Den norske oversettelsen ”Barnets rett – eller retten til barnet” med forord av Gerd Hagen, kom ut i 1980 og ble en viktig ideologisk forankring for norske fagfolk som ikke bare mente at biologiske foreldre kunne byttes ut med andre ”psykologiske foreldre”, men også at barn ikke trenger mer en en forelder eller omsorgsperson. Boken var ikke basert på empiriske studier, men på fagfolks holdninger nedfelt seg over lengre tid.

Det negative syn på den biologiske kjernefamilien er ikke nytt. Norske fagfolk som har innflytelse i konkrete barnevernsaker og på utdannelsen av blivende saksbehandlere i psykonomenes demokratur forfekter slike syn som psykolog Vigdis Bunkholt gjør når hun uttaler at det biologiske prinsipp forhindrer barnevernet i å bryte båndene raskere.
For å forstå hvordan og hvorfor barnevernet opptrer som det gjør – i en mengde enkeltsaker, men også i mediasammenhenger hvor man fritt kan propagandere for umenneskelige holdninger – er det viktig å være klar over tenkningen som ligger i bunnen av barnevernets ideologi. Psykolog Katrin Koch som er ansvarlig for psykologforeningens bukk- og havresekkutdanning av sakkyndige har ved flere anledninger uttalt seg negativt om de biologiske båndene. Det virkelig ironiske er at psykologer ikke forstår hvilke skadevirkninger som påføres barn ved at de mest grunnleggende båndene slites over og ødelegges. At fagfolk ikke forstår hvilken destruktiv rolle de har, er dessverre ingen gåte. I tillegg er fagfolkene frekke nok til å påstå at biologiske bånd står for sterkt. I sin struktur ikke ulikt påstandene om at en fra systemhold ubeskyttet samværsrett står for sterkt rettslig og politisk

Når det gjelder dommere som sitter og avsier dommer over mennesker har det etterhvert kommet frem en del sjokkerende informasjon takket vœre ildskjeler som jurist Hermann Berge.

Dommer avsagt av disse dommerne vil da være komplett ugyldige, altså såkalte nulliteter som det heter på fagspråket.

Hvor mange slike ugyldige dommer som er avsagt under årenes løp kan bare overlates til fantasien. Men selv om dommene er falske og ugyldige så er konsekvensen for de dømte virkelig nok. Vår oppfatning om rettsstaten er altså en gjennomført ILLUSJON basert på et ufattelig antall UGYLDIGE rettsavgjørelser

Når det gjelder langtidsvirkningen hos barnevernsbarn er statistikken nedslående.

3 av 4 barn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år. Høyere dødelighet. Flere begår selvmord. De savner nære relasjoner også som voksne. 3 av 10 barnevernsbarn klarer seg i voksenlivet, hvilket betyr at 70 % ikke gjør det.

Rapporten for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.

Det er ganske mange liv tapt som en konsekvens av utøvende inkompetanse, manglende forståelse, evne til empati og respekt for menneskers eksistens, deres behov og kjærlighet og rett til å leve

I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for dette!

http://www.nibr.no/pub109

Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?

Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts “omsorg”!

Hvem er det som er den øverste ansvarlige Martha thorkildsen

Når det gjelder forskning om barn som blir revet ut av sine hjem ikke_eksisterende fra barnevernets side .

Den engelske psykiateren John Bowlby skrev allerede i 1960- årene en del skrifter som belyste følelsene til barn som ble fjernet fra sine foreldre og familie for øvrig.

Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling

Vist 346 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder