TIL NORSK TJENESTEMANNSLAG / GRUNNLOVENS § 102 .

Grunnlovens § 102 sier følgende: « Hus- inkvitioner må ikkefinne sted , uten i kriminelle tilfelle» .

Politiet stiller seg som regel meget velvillig til å bistå barnevernet og bryter Grunnlovens § 102 hver eneste gang de bryter seg inn i et privat hjem .

Her kan vi også vise til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen,artikkel 8, som omhandler retten til respekt for familielivet .

Art8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

1.Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige tryggheteller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for åbeskytte andres rettigheter og friheter

Samfunnsmagasinetskriver følgende i sin rtikkel :* LOV OM BARNEVERN ER IKKE DETSAMME SOM LOV OM STRAFFEPROSSESS;*

Sitat:
Norge er særdeles flink til å påpeke brudd på elementære menneskerettigheter, makt- og myndighetsmisbruk i flere land verden rundt, samtidig som det ofte legges fullstendig lokk over hva norske myndigheter selv foretar seg av liknende lovbrudd.

Deter åpenbart mange i barnvernet somfortsatt lever i den tro at deres myndighet til å foreta undersøkelser i private hjem og personundersøkelser, er identisk med den myndighet som innehas av politi, påtalemyndighet og domstoler. Der tar barnevernet fullstendig feil og vi skal både bevise og forklare hvorfor.

Sfm.no har tidligere hevdet at barnevernet mange ganger har gått ulovlig til verks i tjenesteøyemed, ved å utføre rene politioppgaver som de overhodet ikke er bemyndiget til.

Riktignok har barnevernet rett til å foreta undersøkelser etter Barnevernloven, men rett til en undersøkelse i barnevernets regi, må på ingen måte forveksles med den rett ogmyndighet som politi, påtalemakt og domstol har til å igangsette en hus- og personransakelse. Vi tar først for oss sentrale paragrafer iLov om barnevern. Legg spesielt merke til lovens utvetydige bokstav i§ 4.3, 2. ledd.


Barnevernlovenkapittel 4

§4-3.Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9. Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålettil sier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig. Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelsesom nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

§6-8.Bruk av tvang ved gjennomføring av undersøkelser og ved fullbyrding avvedtak

Når det finnes påkrevet kan barnevernadministrasjonens leder kreve bistand av politiet til gjennomføring av undersøkelser etter § 4-3og til fullbyrdelse av vedtak etter §§ 4-6 annet ledd, 4-8, 4-9,4-10, 4-11, 4-12, 4-17, 4-24, 4-25 annet ledd og 4-29.

Endret ved lover 25 nov 1994 nr. 62, 22 juni 2012 nr. 34 (ikr. 1 aug 2012iflg. res. 22 juni 2012 nr. 610).

§6-9. Frister og ileggelse av mulkt.

En undersøkelse etter § 4-3 skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. En undersøkelse er gjennomført når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller saken er besluttet henlagt. I de tilfeller tiltaket hører under fylkesnemndas myndighetsområde, regnes undersøkelsen som gjennomført når barneverntjenesten har framlagt begjæring om tiltak for fylkesnemnda i henhold til § 7-11. Ved oversittelse av fristene kan fylkesmannen ilegge kommunen mulkt. Detsamme gjelder ved oversittelse av fristen nevnt i § 4-2.Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av ordningen ogom mulktens størrelse.

Endretved lover 11 juni 1993 nr. 70, 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 1 des 2006 nr.


Som det framgår av barnevernlovens § 6.-8, 2. ledd,så er det også bare barnevernadministrasjonesleder som kan kreve bistand fra politiet i helt spesielle tilfeller, ikke ansatte med lavere rang og ofte total mangel på kompetanse.

Nedenfor tar vi for oss relevante paragrafer fra straffeprosessloven, og som gjelder for myndigheter med rett til å foreta husransakelser og personransakelser. Legg spesielt merke til hva Straffeprosesslovens § 197, 1.ledd sier omtillatelser.


Straffeprosesslovenskapittel 15

§192. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å sette i verk pågripelse eller for åsøke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

Hos andre kan ransaking foretas når det er skjellig grunn til mistankeom en slik handling, og

1) handlingen er foretatt elle rmistenkte pågrepet der,
2) mistenkte har vært der under forfølgning på fersk gjerning eller ferske spor, eller
3) det for øvrig er særlig grunn til å anta at mistenkte der kan pågripes, eller at det der kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

Endret ved lov11 juni 1999 nr. 39 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr.663).

§194.Gjelder mistanken en handling som etter loven kan medføre straff av fengseli 8 år eller mer, kan det foretas ransaking av alle hus eller rom iet nærmere bestemt område dersom det er grunn til å anta atgjerningsmannen kan holde seg skjult i området, eller at det der ka nfinnes bevis eller ting som kan beslaglegges.

§195
. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans person dersom det er grunn til å anta at det kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges eller som det kan tasheftelse i.

Av andre enn mistenkte kan det foretas personlig ransaking når mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og særlige omstendigheter taler for åforeta slik ransaking.

Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999nr. 663).

§197. Uten vedkommendes skriftlige samtykke kan ransaking etter §§ 192, 194 og195 bare foretas etter beslutning av retten.

Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten .Ved ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende skal slik beslutning treffes av statsadvokaten, og bare dersom det e rsannsynlig at etterforskningen vil bli vesentlig skadelidende der somman skulle vente på rettens beslutning. Beslutningen etter første og annet ledd skal så vidt mulig være skriftlig ogopplyse om hva saken gjelder, formålet med ransakingen og hva denskal omfatte. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, lov 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 juli1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 567).


Loven må følges

Samfunnsmagasinet kommer på bakgrunn av dette med en klar henstilling til barnevernetsansatte og dem som utfører oppdrag for etaten, om her etter å følgede lover og regler som gjelder

Barnevernet opererer ikke bare som politi men også som fagvitne i retten, ogdette blir ofte tillagt stor vekt, som om barnevernet er en uavhengigfaginstitusjon. Dette er i strid med maktfordelingsprinsippet.Barnevernet kan ikke både være politi og uavhengig fagvitne

MenneskerettsjuristMarius Reikeraas sier følgenede om menneskerettighetr i Norge forbiologiske foreldre og deres barn :

Jeghar ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavtkunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge.Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler atlivet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividetbare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentligeovergrep.
Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og langtid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter ogprøver å forstå deres smerte

Hvorforblir ikke slike dødsfall etterforsket ?

Ialt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for dette

Vist 90 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder