LOV OM BARNEVERN IKKE DET SAMME SOM LOV OM STRAFFEPROSSESS .

Sfm.no har tidligere hevdet at barnevernet har gått ulovlig til verks ved flere ulike tilfeller, og i tjenesteøyemed, utført rene politioppgaver de ikke er bemyndiget til.

Oslo. Publisert 13.5.2013

Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)

Norge er særdeles flink til å påpeke brudd på elementære menneskerettigheter, makt- og myndighetsmisbruk i flere land verden rundt, samtidig som det ofte legges fullstendig lokk over hva norske myndigheter selv foretar seg av liknende lovbrudd.

Det er åpenbart mange i barnvernet som fortsatt lever i den tro at deres myndighet til å foreta undersøkelser i private hjem og personundersøkelser, er identisk med den myndighet som innehas av politi, påtalemyndighet og domstoler. Der tar barnevernet fullstendig feil og vi skal både bevise og forklare hvorfor.

Sfm.no har tidligere hevdet at barnevernet mange ganger har gått ulovlig til verks i tjeneste øyemed, ved å utføre rene politioppgaver som de overhodet ikke er bemyndiget til.

Riktig nok har barnevernet rett til å foreta undersøkelser etter Barnevernloven, men rett til en undersøkelse i barnevernets regi, må på ingen måte forveksles med den rett og myndighet som politi, påtalemakt og domstol har til å igangsette en hus- og personransakelse. Vi tar først for oss sentrale paragrafer i Lov om barnevern. Legg spesielt merke til lovens utvetydige bokstav i § 4.3, 2. ledd.

Barnevernloven kapittel 4

§ 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9. Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig. Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

§ 6-8. Bruk av tvang ved gjennomføring av undersøkelser og ved fullbyrding av vedtak

Når det finnes påkrevet kan barnevernadministrasjonens leder kreve bistand av politiet til gjennomføring av undersøkelser etter § 4-3 og til fullbyrdelse av vedtak etter §§ 4-6 annet ledd, 4-8, 4-9, 4-10, 4-11, 4-12, 4-17, 4-24, 4-25 annet ledd og 4-29.

Endret ved lover 25 nov 1994 nr. 62, 22 juni 2012 nr. 34 (ikr. 1 aug 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 610).

§ 6-9. Frister og ileggelse av mulkt.

En undersøkelse etter § 4-3 skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. En undersøkelse er gjennomført når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller saken er besluttet henlagt. I de tilfeller tiltaket hører under fylkesnemndas myndighetsområde, regnes undersøkelsen som gjennomført når barneverntjenesten har framlagt begjæring om tiltak for fylkesnemnda i henhold til § 7-11. Ved oversittelse av fristene kan fylkesmannen ilegge kommunen mulkt. Det samme gjelder ved oversittelse av fristen nevnt i § 4-2. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av ordningen og om mulktens størrelse.

Som det framgår av barnevernlovens § 6.-8, 2. ledd, så er det også bare barnevernadministrasjones leder som kan kreve bistand fra politiet i helt spesielle tilfeller, ikke ansatte med lavere rang og ofte total mangel på kompetanse.

Nedenfor tar vi for oss relevante paragrafer fra straffeprosessloven, og som gjelder for myndigheter med rett til å foreta husransakelser og personransakelser. Legg spesielt merke til hva Straffeprosesslovens § 197, 1.ledd sier om tillatelser.
Straffeprosesslovens kapittel 15

§ 192. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

Hos andre kan ransaking foretas når det er skjellig grunn til mistanke om en slik handling, og

1) handlingen er foretatt eller mistenkte pågrepet der,
2) mistenkte har vært der under forfølgning på fersk gjerning eller ferske spor, eller
3) det for øvrig er særlig grunn til å anta at mistenkte der kan pågripes, eller at det der kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).

§ 194. Gjelder mistanken en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 8 år eller mer, kan det foretas ransaking av alle hus eller rom i et nærmere bestemt område dersom det er grunn til å anta at gjerningsmannen kan holde seg skjult i området, eller at det der kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges.

§ 195. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans person dersom det er grunn til å anta at det kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

Av andre enn mistenkte kan det foretas personlig ransaking når mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og særlige omstendigheter taler for å foreta slik ransaking.

Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).

§ 197. Uten vedkommendes skriftlige samtykke kan ransaking etter §§ 192, 194 og 195 bare foretas etter beslutning av retten.

Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Ved ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende skal slik beslutning treffes av statsadvokaten, og bare dersom det er sannsynlig at etterforskningen vil bli vesentlig skadelidende dersom man skulle vente på rettens beslutning. Beslutningen etter første og annet ledd skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med ransakingen og hva den skal omfatte. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, lov 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 567).


Loven må følges

Samfunnsmagasinet kommer på bakgrunn av dette med en klar henstilling til barnevernets ansatte og dem som utfører oppdrag for etaten, om her etter å følge de lover og regler som gjelder.

Vist 63 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder