BREV TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSMINISTER GRETE FAREMO.

I vårt arbeidemed å støtte biologiske foreldre og deres barn , er det tydelig atbarnevernet bryter samtlige lover som gjelder biologiske foreldre ogderes barn .

Det biologiske faktum er akseptert som ett grunnlag for den rettsligereguleringen av forholdet mellom foreldre og barn.
Retten til åstifte familie er en av de universelle rettighetene.

Her kan vi vise til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen,artikkel 8, som omhandler retten til respekt for familielivet .

Loven er en implementering av den Europeiske menneskerettskonvensjonen*(EMK)*. Kort fortalt vil konvensjonens bestemmelser gå foran andrebestemmelser i norsk rett. Eksempelvis hvis det viser seg at enbestemmelse i barneloven er i konflikt med artikkel 8 i konvensjonenom retten til respekt for privatliv og familieliv.

Art. 8 . Retten til respekt for privatliv og familieliv
1.Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitthjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt nå rdette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige tryggheteller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter

Artikkel 10 i FN- konvensjonen sikrer barnets rett til å bli kjent med sine foreldre, til å få omsorg for dem og ikke bli vilkårlig skilt fra foreldrene.

Det biologiske prinsipp har kommet klart til uttrykk både i barneloven og barnevernloven, og det ansees at det er en del av vår samfunnsordning at foreldre skal oppdra sine egne barn.
Tilknytningen til det biologiske prinsipp er en ressurs for barnet ved a tforeldrene tar ansvar for barnets vekst og viderefører sine egneverdier for barnet.

Denne oppfatningen ligger også til grunnfor barnelovens § 32, som regulerer foreldrenes ansvar forbarna.

At barn og foreldre har mulighet til å innrette seg isamsvar med egne prioriteringer er en garanti mot ensretting og bør bety en rikdom for samfunnet.
Mange barn tilbringer hele sin barndom og ungdom i fosterhjem, og dette innebærer en uforutsigbarog mangel på stabilitet.
Barnevernet og dets talspersoner bruker enorme ressurser på at inngripen i biologiske familier er
nødvendig.

Ill.Samfunnsmagasinet

Mange mennesker i Norge som på en eller annen måte har vært eller fortsatt er i kontakt med barnevernet, kan fortelle svært mange rystende historier om hva de allerede har fått eller fortsatt får gjennomgå av ren umenneskelig behandling. Igjen påpeker sfm.no at
barnevernet hevner seg både på barn og familier som kontakte rpressen for å fortelle sin historie. Da vanker det både trusler og konkrete represalier.

Sfm.no har som flere andre, gjennom mange år, påpekt en rekke alvorlige lovbrudd innen barnevernet. Og lovbruddene fortsetter uten at våre øverste folkevalgte reagerer. Noe sfm.no også undrer på, er hva øvrige myndigheter har å si til at barnevernere ofte utførerhandlinger i egen tjeneste, men som de derimot ikke er autoriserte til, ei heller i besittelse av offenlig lovfestet godkjenning til åutføre.

En barnevernpedagogs utdannelse tar 3 år. Debarnevernspedagoger som består eksamen, får siden en bachelorgrad i faget barnevern. Utdanningen kvalifiserer bare til arbeid med utsatte barn, unge og deres familier. Gjennom studiet får de lære å forstå barn og unges utvikling, utfordringer og behov. Dersom en barnevernpedagog ønsker ytterligere fordypning, kan eksempelvis enmaster i sosialt arbeid/psykisk helsearbeid være et alternativ.

I utdannelsen til barnevernpedagoger inngår det altså *ikke * opplæring på områder som berører politi, leger, jurister, advokater,psykologer og psykiatere. Til nevnte stillinger hører det også med godkjent autorisasjon, og i politiets tilfelle, selvsagt ful lpolitimyndighet.

Mange barnevernere har bevislig utført husransakelser og rene åstedsgranskinger, utstyrt med både fotoapparater, båndopptakere og videokamera, i mange tilfeller utenat politi (med full politimyndighet) har vært til stede. Ei helle rhar det forelagt en godkjent ransakelsesordre eller blitt gitt godkjenning fra berørte parter. Lovens bokstav er soleklar. Det kan ikke foretas noen form for ransaking uten tillatelse.
(Jfr.Straffeprosesslovens § 197 m. fl.)

Ransaking etter straffeprosessloven § 192 gjelder situasjoner hvor politiet får adgang til det private rom. Det er en interesse som kan være omfattet av vernet om privatlivet og hjemmet i EMK art 8 (1). Vernet er ikke begrenset til bolig, og undersøkelser av for eksempel arbeidsplass, kan etter omstendighetene også være vernet, se for eksempel Niemietz mot Tyskland (Klagesak nr 13710/88). Vernet etter EMK art 8 (1) kan inntre uten at undersøkelsen skjer ved innbrudd. Også andre metoder for å få adgang kan innebære en krenkelse, se McLeod mot Storbritannia (Klagesak nr 24755/94). I saken hadde to politimenn fulgt med en mann og hans advokat som skulle hente personlige ting i huset til sin tidligere ektefelle. Tingene var mannens i kraft av en domstolskjennelse. Politimennene fulgte med fordi det var ventet konflikt. Da de kom til huset, var ikke den tidligere ektefelle hjemme. Hennes mor åpnet døren, og den tidligere ektefellen, hans advokat og politimennene gikk uinvitert inn i huset. Court of Appeal i England kom til at den tidligere ektefelle og hans advokat hadde tatt seg inn ulovlig. At moren ikke protesterte, ble ikke ansett tilstrekkelig. Politimannen ble ansett å ha hjemmel i PACE 17 (6) og common law for å gå inn. Da saken kom for EMD, var partene enig om at det å gå inn uten invitasjon i et hus utgjorde et inngrep i den vernede interessen i EMK art 8. EMD fant at engelsk rett tilfredsstilte lovskravet, og når formålet var å forhindre bråk, hadde inngrepet et relevant formål. Men fordi det forelå liten eller ingen risiko for bråk da de gikk inn, mente EMD at det var et uforholdsmessig inngrep, og konstaterte krenkerlse

I ganske mange saker har også barnevernere opptrådt som jurister,advokater, leger, psykologer og psykiatere, dersom man skal dømme utfra innholdet i de mange rapportene sfm.no har fått lese, og som diverese barneverne har klart å snekre sammen. Rapportskriverne(barnevernerne) har ikke innehatt formell utdannelse og ei helle rinnehatt godkjent offentlig autorisasjon på nevnte fagområder.

Her er 5 yrkesområder som barnevernere ofte beveger seg inn på i strid medlovverket, og uten å ha verken kunnskap, formell utdannelse,bevilgning, lisens, autorisasjon eller full politimyndighet

Er det slik å forstå at biologiske foreldre i utgangspunktet erkriminelle kun i den egenskap at de har satt sine barn til verden?

E nannen sak er spørsmålet om fylkesnemda er en forvaltningsmyndigheteller en dom stol ?

Fylkesnemndahar domsmyndighet, men er ikke underlagt de samme regler somdomstolene. Domstolene er underlagt Justisdepartementet . Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet , BLD. I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene. Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn. Fylkesnemndene er lukket og låst , ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”. Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert) , og de kan følge de fleste sakene “live”, (selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger). Fylkesnemnda er lukket og låst. I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter. I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter. “Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda. Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak. Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”. Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker. Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere. Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter

Statens erkjennelse kommer tydelig frem I NOU2005: 09 hvor det står i kapittel om Ressursbruk ogrettssikkerhet i fylkesnemndene for sosiale saker følgende:

6.4 Rettferdig rettergang: Retten til en rettferdig rettergang finnes igjen i en rekke internasjonale menneskerettighetsinstrumenter. Fokus her skal holdes på Den europeiske menneskerettighets konvensjon artikkel 6 (1). Bestemmelsen kommer ikke direkte til anvendelse på barne- og sosialnemndene. Det er tilstrekkelig at den rettslige prøvingen av barne- og sosialnemndenes vedtak er i samsvar med kravene i bestemmelsen."

Staten mener altså at så lenge tingretten er et tribunal som kan overprøve Fylkesnemndas vedtak, sågjør det ikke noe om Fylkesnemnda selv ikke oppfyller kravene tilEMK artikkel 6.

Holder dette argumentet vann, når detnå er brakt inn for Den europeiske menneskerettsdomstol? Neppe. Staten har altså trukket den slutningat EMK ikke krever oppfyllelse av artikkel 6(1) for etførstelinjeorgan som Fylkesnemnda, fordi avgjørelsene er undergittfull overprøving ved ordinære domstoler som oppfyller konvensjonenskrav. Det er imidlertid tvilsomt om statensstandpunkt får anvendelse på Fylkesnemnda. I andre avgjørelser forDen europeiske menneskerettsdomstol, har dette forgjeves værtpåberopt fra statenes side, idetEMD har krevet artikkel 6(1) oppfylt også iførsteinstansbehandlingen, altså for Fylkesnemda

Hele brevet kan leses her

Vist 189 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder